Målgruppe: Analytikere, tekniske brukere
¶ Veiledning til Omfordel Vekst
Veksten omfordeles automatisk, basert på tilgjengelighetsmålene som ble laget i forrige sjekkpunkt. Områdene som er mest tilgjengelige via transportsystemet får en relativt større del av veksten. Trykk "omfordel vekst" for å sette i gang. Kontakt byområdekoordinator ADV dersom det oppstår feil.
ADV-VEILEDER 7 – "Metode og tallgrunnlag" gir en fullstendig beskrivelse av mekanismen for omfordeling.
Følgende grunnlag finnes for omfordelingen
- Basert på data fra kommunene (og SSB) ligger det en foreløpig fordeling av vekst i bosatte, ansatte og besøk i ADV. Det som mangler er å ta hensyn til tilgjengelighet.
- Antall bosatte, ansatte og besøk det er mulig å omfordele tilsvarer veksten i den foreløpige fordelingen
- Basert på juridisk bindende arealplaner har kommunene beregnet maks antall nye bosatte/ansatte/besøk i hver grunnkrets (kapasitet for utbygging)
- Tilgjengelighetsmål (relativ tilgjengelighet) hentes fra forrige sjekkpunkt
Sett i forhold til den veksten hver grunnkrets ble tildelt i foreløpig fordeling, gjøres her en omfordeling med utgangspunkt i forskjeller i tilgjengelighet. Dette skjer ved en justering av fordelingsnøkkelen som ble lagt til grunn i den første fordelingen (for vekst i bosatte er fordelingsnøkkelen i utgangspunktet kapasiteten, mens det for annen vekst er dagens fordeling pluss kapasitet). Grunnkretser som nå får en oppjustering av verdien i fordelingsnøkkelen vil da kunne ta en større del av veksten, mens grunnkretser med en nedjustering av fordelingsnøkkelen vil ta en mindre del av veksten. Merk at den reelle kapasiteten er ujustert, og fortsatt vil danne et tak i hver grunnkrets.
|
|
Bruk av tilgjengelighet til justering av fordelingsnøkkelen kan forklares med utgangspunkt i figurene over. Figur A viser et eksempel for et faktisk modellområde. Blå kurve (RT) viser relativ tilgjengelighet for grunnkretsene, sortert fra lav til høy. Relativ tilgjengelighet er etablert ved å dividere tilgjengelighet med median tilgjengelighet. Medianen er markert med rød linje, og for denne grunnkretsen er altså relativ tilgjengelighet lik 1.0, markert med grønn linje. Grunnkretser nede til venstre har RT<1.0 og kan bli «fratatt» noe av veksten de fikk i den første/foreløpige fordelingen av vekst. Grunnkretser oppe til høyre har RT>1.0 og kan bli tildelt mer vekst (opp til kapasiteten).
Merk at dersom det i praksis er liten/ingen definert kapasitet i grunnkretser med RT<1.0 vil det likevel kunne skje en omfordeling mellom grunnkretser med RT>1. Omfordelingen vil alltid jobbe i retning av grunnkretser med høyere relativ tilgjengelighet. Dersom det er ubetydelige forskjeller i RT mellom grunnkretser vil effekten av omfordeling også være ubetydelig.
Selve tilgjengelighetsmålet er som tidligere nevnt basert på de såkalte logsummene fra etterspørselsmodellen i RTM. I eksempelet over ser vi at relativ tilgjengelighet holder seg i intervallet ca 0.8 til 1.2, men at det også er noen lite tilgjengelige grunnkretser med RT under 0.8. For at forskjeller i relativ tilgjengelig skal gi en signifikant og rimelig effekt i omfordelingen av vekst gjøres det en transformasjon av kurven RT før denne brukes til justering av fordelingsnøkkelen. For bosatte og arbeidsplasser legges det til grunn en eksponent på fire, og resultatet er vist i stiplet linje i figur B, der RT4 = RT4.0. For besøksattraktiv næring (handel og tjenesteyting) legges det til grunn en høyere eksponent (6.0). For det sistnevnte vil det altså differensieres mer ved omfordeling basert på tilgjengelighet.
Grunnkretser kan ikke tildeles mer vekst enn kapasiteten for utbygging (maksimalt antall nye bosatte, ansatte og besøk som arealplanene tillater). Når grunnkretser blir fulle, fordeles veksten på de øvrige med ledig kapasitet. ADV vil da først prøve å fordele veksten på de mest tilgjengelige grunnkretsene.
Hvis byområdekoordinator ADV har angitt at SSB-prognoser for befolkningsvekst i flere kommuner skal slås sammen, fordeles veksten på grunnkretser (soner) med ledig kapasitet i alle disse kommunene. Hvis ikke fordeles veksten på grunnkretser innen samme kommune.
Når det gjelder besøk er det bare handel og tjenesteyting (RTM-gruppe A3xxx og A4xxx) der etableringen er markedsstyrt, som omfordeles. Her er det en overvekt av virksomheter som er avhengige av at flest mulig kunder kan komme dit med lavest mulig reisemotstand. Derfor legger vi til grunn mye større omfordeling av disse besøksstedene enn vi gjør for boliger og arbeidsplasser. Vi regner all etablering av arbeidsplasser som markedsbasert siden større offentlig lokalisering håndteres separat i form av enkelttiltak.
¶ Veiledning til Beregn Glidning
La arealdataverktøyet anslå glidning – dvs. at besøksintensive virksomheter flytter til grunnkretser med høyere tilgjengelighet, uten at det gjøres endring i arealplaner. Glidning beregnes automatisk, basert på tilgjengelighetsmålene som er laget. Trykk "beregn glidning" for å sette i gang. Kontakt byområdekoordinator ADV dersom det oppstår feil.
ADV-VEILEDER 7 – "Metode og tallgrunnlag" gir en fullstendig beskrivelse av mekanismen for omfordeling basert på glidning.
Kommunen kan ikke fullt ut bestemme hvordan eieren vil bruke en bygning, og bruken kan endre seg over tid. En må særlig påregne noe «glidning» mellom bruk til arbeidsplasser med relativt få besøk og bruk til mer besøksintensiv virksomhet. For omdisponering til/fra bolig gjelder strengere regler, og i arealdataverktøyet ser vi bort fra denne muligheten.
Etter omfordelingen i forrige sjekkpunkt fikk vi nye tall for bosatte, ansatte og besøk pr grunnkrets i analyseåret. Det er hele dette antallet (ikke bare veksten) som kan omfordeles som følge av glidning. Tilgjengelighetsmålene som ble beregnet ved hjelp av RTM brukes som grunnlag. Høy tilgjengelighet innebærer at arealene anses mest attraktive for etablering av handel og tjenesteyting, og som kan fortrenge andre typer arbeidsplasser. Forskjeller i tilgjengelighet vil her virke som en kontinuerlig funksjon (slik det også er lagt til grunn ved omfordeling av vekst i forrige steg).
Det benyttes en omfordeling som innebærer at besøksintensive arbeidsplasser «glir» fra grunnkretser med lavere tilgjengelighet og over til grunnkretser med høyere tilgjengelighet. Gjenværende ledig kapasitet etter omfordelingen i forrige trinn vil danne et tak for mulig glidning til en grunnkrets. For ikke-besøksintensive arbeidsplasser virker dette motsatt vei, ved at slike arbeidsplasser fortrenges og dermed «glir» fra områder med høyere tilgjengelighet og over til områder med lavere tilgjengelighet.
Algoritmen for glidning bygger på samme beregningsprinsipp som ved omfordeling (forrige trinn i ADV), det vil si at fordelingsnøkkelen modifiseres med relativ tilgjengelighet. Forskjellene er at det nå ikke kun er en vekst som skal omfordeles, men en andel av innholdet i grunnkretsene. Videre brukes det en litt annen matematisk transformasjon av kurven for relativ tilgjengelighet. Dessuten er fordelingsnøkkelen (før modifisering) definert til å være gjeldende fordeling (etter omfordelingen i forrige trinn i ADV).
For besøk (relatert til besøksintensive arbeidsplasser) hentes i utgangspunktet 20% av volumet som en «kandidat» for glidning. Dette er altså volumet som kommer i spill i omfordeling knyttet til glidning. Omfanget av glidning vil så avhenge av forskjellene i relativ tilgjengelighet mellom grunnkretser og hvordan volumet i hver grunnkrets treffer disse forskjellene. Ubetydelige forskjeller i relativ tilgjengelighet vil gi lite omfang av glidning. For ansatte for øvrig hentes 10% av volumet.
Detaljer om forutsetninger og virkemåte til algoritmen er nærmere beskrevet i ADV-VEILEDER 7.
Omfordelingen gjøres for summen av ansatte (eller besøk) i grunnkretsen. Dette er en forenkling, siden det i regelen er hele virksomheter som flytter. Når maks antall besøk eller ansatte som arealplanene tillater i en grunnkrets nås, fordeles vekst/fratrekk på de øvrige grunnkretsene. Det kan ikke trekkes fra flere besøk eller ansatte enn det som i utgangspunktet finnes i grunnkretsen.
Hvis byområdekoordinator ADV har lagt inn at SSB-prognoser for befolkningsvekst i flere kommuner skal slås sammen, beregnes glidning mellom grunnkretser (soner) med ledig kapasitet i alle disse kommunene. Hvis ikke beregnes glidning mellom grunnkretser innen samme kommune.