Målgruppe: Forskere, utviklere og andre interesserte som vil forstå grunnlaget for ADV. Kjennskap til innholdet her er ikke nødvendig for daglig bruk av verktøyet.
Uferdig versjon. Vil bli oppdatert etter hvert som detaljerte løsninger utvikles
Denne veilederen dokumenterer detaljer knyttet til beregninger, omregningsfaktorer, standardverdier mm. Veilederen er primært utarbeidet til dokumentasjonsformål, og for at det skal være mulig å sette seg inn i det detaljerte faggrunnlaget for ADV. Brukere av ADV behøver til daglig ikke forholde seg til dokumentet her, nødvendig forklaring gis i øvrige veiledere og i selve dataverktøyet.
Det forutsettes at leserne på forhånd har god kjennskap til ADV. Se Innføring i arealdataverktøyet for begreper for en overordnet gjennomgang. Veiledere og dataverktøy vil bli oppdatert etter hvert som en får bedre faggrunnlag, de første årene må en forvente betydelig usikkerhet i erfaringstall mm.
I RTM er virksomheter delt inn i grupper basert på næringskode (NACE) i Enhetsregisteret. I ADV brukes disse til å aggregere til forenklede betegnelser, tilpasset arealplanlegging. I tillegg trengs egne grupper for boliger, for ikke-besøksintensive arbeidsplasser (IBA) , og for steder som har få eller ingen ansatte, men mange besøkende. Sammenhengen er vist i Tabell 1:
Tabell 1: Betegnelser på RTM-grupper tilpasset bruk i ADV.
| RTM-gruppe | Betegnelse i RTM | Betegnelse på UNDERFORMÅL som benyttes i ADV |
|---|---|---|
| Ikke egen gruppe i RTM, modellen benytter antall bosatte | Boliger *) | |
| Ansatte som ikke er angitt i noen av de andre RTM-gruppene. Summen av besøksintensive og ikke besøksintensive arbeidsplasser blir A0099TOT i RTM |
Ikke besøksintensive arbeidsplasser, IBA *)
|
|
| A21SEK | Avfallshåndtering | Avfallsmottak etc. |
| A31VH | Høyfrekvent publikumsattraktiv varehandel | Dagligvare etc. |
| A32VH | Lavfrekvent publikumsattraktiv varehandel | Andre butikker |
| A33VH | Hotell/restaurant etc. | Hotell, restaurant, kiosk etc. |
| A34VH | Lavfrekvent publikumsattraktivt verksted | Bilverksted, reparasjon etc. |
| A40TJE | Produksjon avtjenester som ikke inngåri 41‐43 | Annen tjenesteyting |
| A41TJE | Helsestudio/idrett/frisør/etc. | Treningssenter, frisør etc. |
| A42TJE | Kino/kultur/museer/biblioteker/fritid | Kino, teater, museer, bibliotek etc. **) |
| Fritidsaktiviteter uten ansatte **) | ||
| A43TJE | Reisebyrå/post/bank/utleie/etc. | Reisebyrå, post, bank, utleie etc. |
| A60UND | Undervisning som ikke inngår i 61‐63 | Annen undervisning |
| A61UND | Grunnskole | Grunnskole |
| A62UND | Videregående skole | Videregående skole |
| A63UND | Universitet/høyskole | Universitet / høgskole |
| A70HSOS | Helse og sosial sektor som ikke inngåri 71‐73 | Annen helse og sosial |
| A71HSOS | Alminnelige sykehus, legetjenester.,poliklinikker, tannhelse | Sykehus, poliklinikker, lege, tannhelse |
| A72HSOS | Barnehager/SFO/fritidsklubber/etc. | Barnehager, SFO, fritidsklubber etc. |
*) I ADV legges det ikke inn besøksdata for boliger og for arbeidsplasser som ikke er besøksintensive. RTM vil også tilordne slike steder noen besøk (hhv. privatbesøk og tjenestereiser), men antallet er foreløpig ikke mulig å vise i ADV.
**) Tall for A42TJE slås sammen ved eksport til RTM, men holdes separat i ADV slik at de ulike typene virksomheter/ steder (med og uten ansatte) kan skilles fra hverandre.
I ADV benyttes juridisk bindende arealplaner etter PBL som grunnlag for å beregne kapasitet for utbygging. Det brukes en kombinasjon av data innhentet ved hjelp av GIS, og tolkning av plankart og bestemmelser. Data fra arealplaner beskriver innhenting av data fra arealplaner ved hjelp av GIS, her er også aktuelle data spesifisert, bl.a. SOSI-koder og arealstørrelser fordelt på grunnkrets.
I arealplanene er områder for eksisterende eller framtidig bebyggelse tilegnet en SOSI-kode som beskriver arealformål. Hver formålsflate gjennomgås i ADV. De automatisk innhentede dataene vises på skjermen; i tillegg gjør bruker (kommuneplanlegger) skjønnsmessige vurderinger basert på planbestemmelser, lokalkunnskap, kjennskap til detaljplaner/byggesaker mm.
Tabell 4 (se vedlegg) viser sammenheng mellom «hovedformål» i kommuneplanens arealdel (KPA) og RTM-grupper med standard verdier for fordeling mellom underformålene og ansatte/besøk pr 100m2 (hverdager). Det vises også aktuelle formål (SOSI-koder) i reguleringsplan; arealdata kan ved behov hentes herfra f.eks. når detaljplanen gjelder foran KPA eller det er behov for mer detaljerte plandata.
For sentrumsformål, kjøpesenter/forretninger, off./priv. tjenesteyting og for næringsbebyggelse er det i Tabell 4 gitt en standard fordeling mellom RTM-grupper. Denne fordelingen er basert på erfaringstall som Rambøll har utarbeidet for Kristiansand, ytterligere kartlegging/studier vil kunne gi mer presise standardfordelinger. Hvis en basert på planbestemmelser, lokalkunnskap o.a. kan gi en annen fordeling legges denne fordelingen inn i ADV.
Tabell 4 omfatter også standard verdier for ansatte og besøkende pr 100 m2, knyttet til ulike formål i KPA. For oversiktens skyld er standardverdiene oppsummert i Tabell 2. Verdiene er basert på kartlegging i Bergen gjennomført av Asplan Viak, seinere bearbeidet av Rambøll og Civitas. Som del av ADV-arbeidet vil flere byer kartlegge erfaringstall for ansatte og besøk 100 m2. Erfaringstallene her og inne i ADV vil på dette grunnlag bli oppdatert.
Tabell 2: Standard verdier for antall ansatte og besøk (gjennomsnitt hverdager) pr. 100 m2 i ADV
| SOSI kode | Hovedformål i Kommuneplanens arealdel | Underformål (reguleringsformål) | Ansatte per 100m2 | Besøkende per 100m2 |
| 1130 | Sentrumsformål | Vektet snitt av forretningsformål, tjenesteyting og næring i sentrum (tall fra Bergen) |
2,5 |
100 |
|
1140 1150 |
Kjøpesenter Forretningsformål |
Alle andre typer forretninger enn dagligvare
|
1,0 |
125 |
|
Dagligvare
|
1,0 |
250 |
||
| 1160 | Offentlig og privat tjenesteyting |
Gjennomsnitt for ulike typer slik virksomhet
|
3,0 |
75 |
|
Treningssenter, frisør etc.
|
3,0 |
150 |
||
|
Sykehus, poliklinikker, lege, tannhelse
|
3,0 |
150 |
||
| 1300 | Næringsbebyggelse |
Hotell og bevertning
|
2,5 |
75 |
|
Øvrig næringsbebyggelse (ikke besøksintensiv virksomhet) |
2,0 |
0 *) |
||
|
1100 1500 |
Andre arealformål, utenfor sentrum Bebyggelse og anlegg Andre typer bebyggelse og anlegg |
Gjennomsnitt for ulike typer slik virksomhet, inkludert virksomheter som ikke er besøksintensive |
2,0 |
50 |
| 1800 | Kombinasjonsformål | Velg først hovedformål som kombineres og legg deretter inn aktuelle underformål knyttet til hvert av hovedformålene. Benytt standard verdier knyttet til hovedformålene i tabell 2a |
- |
- |
*) RTM vil tilordne disse stedene besøk som følge av tjenestereiser etc., men dette antallet legges ikke inn i arealdataverktøyet
Inne i dataløsningen til ADV veileders bruker gjennom ulike metoder for å anslå antall bosatte, ansatte og besøk (gjennomsnitt hverdager). For utbyggingsområder knyttes arbeidet til formålsflater. Hvis et avgrenset område skal benyttes til ett bestemt tiltak (eller gruppe av tiltak) defineres i stedet «enkelttiltak» i ADV. Slike kan f.eks. omfatte sykehus, kjøpesenter eller boligprosjekt. Enkelttiltak kan også innebære nedlegging av virksomhet, med fjerning av tilhørende bosatte, ansatte og besøk. For fortetting i eksisterende bebyggelse gjøres vurderingene på grunnkretsnivå.
I alle disse tilfellene har bruker av ADV som regel tre alternativer for å legge inn arealdata
Fremgangsmåter med tilhørende veiledninger inngår i dataløsningen til ADV. Det er først og fremst ved beregninger basert på arealstørrelser det er behov for erfaringstall. Tallene som benyttes fra starten er oppsummert i Tabell 3. I en tidlig fase kan det være knyttet betydelig usikkerhet til disse standardverdiene, og forbedret kunnskapsgrunnlag kan etter hvert lede til bedre tall.
Tabell 3: Standardverdier knyttet til arealbruk som benyttes i ADV
| Variabel |
Standard verdi - erstattes dersom en lokalt her bedre data. |
Merknader
|
|---|---|---|
| Bosatte pr. boenhet | 2 bosatte pr boenhet | Benyttes for å anslå antall bosatte der et antall boenheter er gitt. Legg inn bedre data dersom slike finnes, f.eks. om størrelse på boenheter. |
| Boenheter pr daa | Ingen standard verdi | Vurdering må baseres på den enkelte plan. |
|
Råtomtkorrigering
|
25% fratrekk i sentrum 50% fratrekk ellers |
Benyttes for å beregne hvor stor del av et areal avsatt til utbygging i KPA eller kommunedelplan som faktisk blir bebygget. Planbestemmelser, terreng mm kan påvirke råtomtkorrigering. Benyttes ikke hvis arealer er hentet fra reguleringsplan, siden råtomtkorrigering da allerede er gjort. Benyttes kun hvis BRA og %-BRA er oppgitt. Gjør egne anslag og bruk direkte innlegging dersom bare BYA (bebygd areal uten at etasjetall) er angitt. |
| Boligareal (BRA) pr innbygger | 54 m2 pr. innbygger | |
| Areal pr ansatt i virksomheter som ikke er besøksintensive. |
2,5 ansatte pr 100 m2 i sentrum 2 pr ansatte pr.100 m2 ellers |
|
| Areal pr. ansatt og besøkende (gjennomsnitt hverdager) i besøksintensive virksomheter/steder | Erfaringstall for ansatte og besøk pr. 100 m2 for ulike underformål er angitt i Tabell 2. | I Tabell 4 (vedlegg) gjennomgås aktuelle «hovedformål) i KPA, og det er angitt standard fordeling på underformål (RTM-grupper) som tillates for dette hovedformålet. Detaljert vurdering må gjøres i tilknytning til den enkelte arealplan. |
|
Fortetting - angis i hele 10% - vurderinger gjøres som grove anslag på grunnkretsnivå, og ikke for den enkelte arealflate i KPA. |
Eksisterende bebyggelse, avsatt til fortetting: 50 % for bolig Eksisterende bebyggelse uten spesielle føringer for fortetting: 10 % for bolig *) |
Foreslåtte standard verdier gjelder i utgangspunktet bolig, for besøksintensiv virksomhet og for øvrige arbeidsplasser må dette vurderes nærmere i hvert tilfelle. Det samme gjelder ved blandet formål og sentrumsformål. Gjør konservative anslag for å unngå urealistisk høy fortetting i områder med høy tilgjengelighet Angi lav eller ingen fortetting - der det fysisk sett er potensial, men der arealplan ikke gir rom for vesentlig fortetting, f.eks. grunnet naturfarer eller vernehensyn - i områder uten større potensial for fortetting, f.eks. der det allerede er konsentrert bebyggelse, bratt terreng etc. |
ADV fordeler vekst på grunnkretser med ledig kapasitet i tråd med gjeldende arealplan. Avhengig av hva dere har valgt, gjøres dette for hver enkelt kommune eller flere/alle kommuner samlet. Gjenta inntil alle analyseår er dekket.
I første omgang fordeles veksten slik at hver grunnkrets får en vekst tilsvarende dens andel av ledig kapasitet for bosatte, ansatte og besøk. Hvis en grunnkrets for eksempel har 2% av de kapasiteten for bosatte i basisåret, tildeles den 2% av befolkningsveksten til denne grunnkretsen. For bosatte er dette summen av ny kapasitet i nye formålsflater pluss mulig fortetting i eksisterende formålsflater. Kapasitet gjennom fortetting er lagt inn som prosentvis vekst basert på antall bosatte i grunnkretsen. Alternativt har dere lagt inn anslag på antall nye bosatte som maksimal kan komme som fortetting i grunnkretsen.
For ansatte og besøk beregnes kapasiteten basert på ansatte og besøk i basisår – pluss kapasitet for nye ansatte og besøk i nye formålsflater og eventuelt en fortettingsprosent for ansatte og besøk. Summen av disse gir en prosentvis andel av ansatte og besøk i hver grunnkrets og fordelt på de ulike RTM-gruppene.
MERK: Hvis antall totalt ansatte i analyseåret for et analyseår går ned, så kan da antallet ansatte og besøk i grunnkretsen bli lavere enn for basisåret.
Første fordeling av befolkningsvekst er ikke den endelige fordelingen, vi skal til slutt ta hensyn til tilgjengelighet via transportsystemet. Etter første omfordeling, omfordeles noe av denne veksten basert på de bosattes mobilitet og de arbeidsplassenes og virksomhetenes tilgjengelighet, se punkt 4 og 5nedenfor. Til det trengs RTM, og dette siste trinnet er derfor en integrert del av arbeidet som byområdeansvarlig RTM står for.
For elever/studenter, hytter/fritidshus og hoteller beregnes ikke vekst basert på arealplaner. Her legges absolutte tall fra kommunen til grunn.
Med utgangspunkt i aldersfordelt befolkning i basisår og SSBs befolkningsprognose for analyseår anslår vi vekst (eller reduksjon) i ansatte og besøk på følgende måte
Tallmessige endringer legges til- eller trekkes fra tilsvarende antall ansatte og besøk i hver kommune. Deretter skal veksten fordeles på grunnkretser. Bruker av ADV kan bestemme hvilke kommuner vekst skal fordeles mellom, men det anbefales å fordele vekst mellom alle kommuner som utgjør et felles bo- og arbeidsmarkedsområde.
Kapasitet for utbygging beregnes basert på arealplaner, som beskrevet i hovedveilederen. Det vil da være rom for et gitt antall nye bosatte, ansatte og besøk i hver grunnkrets. Elever/studenter, hytter/ fritidshus og hoteller inngår ikke i omfordelingen.
Tilgjengelighet for hver grunnkrets beregnes som en kontinuerlig funksjon, men inndeles i intervaller i kartvisningen i arealdataverktøyet. (ADV/ADVS gjør disse beregningene automatisk ved hjelp av transportnettverk fra RTM. Høy tilgjengelighet for ansatte og besøk angir at det pga. lave generaliserte reisekostnader er størst sannsynlighet for at tilgjengelige arealer i grunnkretsen blir tatt i bruk for hhv. bolig, besøksintensive virksomheter/steder og for øvrige arbeidsplasser. Også der det er lavest tilgjengelighet for ansatte og besøk vil det bli noen etableringer, men ADV vil omfordele en andel av potensialet i grunnkretsen til ander grunnkretser med bedre tilgjengelighet. Tilsvarende omfordeling skjer basert på hvor god mobilitet de bosatte har til arbeidsplasser og steder de besøker.
Indekser tildeles grunnkretser (gjennomsnittstall) på følgende grunnlag (foreløpig):
Fordeling av veksten på grunnkretser med ledig kapasitet gjøres i to steg: Først fordeles veksten slik at hver grunnkrets får en vekst tilsvarende dens andel av bosatte, ansatte og besøk i basisåret: Har en grunnkrets 2% av de ansatte i basisåret, tildeles den 2% av veksten i ansatte. Dette tilsvarer «NTP-prognosene» som tidligere ble brukt i RTM. Hvis en grunnkrets ikke har ledig utbyggingsareal for flere boliger, arbeidsplasser eller besøk til aktuelle virksomhetstyper, fordeles veksten på de øvrige (fortsatt etter størrelse) - helt til alle nye bosatte, ansatte og besøk er fordelt. I første omgang har vi altså fordelt veksten jevnt, etter tidligere størrelse. Dersom kommunen ikke har tilstrekkelig arealreserve til å motta forventet vekst vil ADV-bruker få melding om det, og kan velge om overskytende likevel skal fordeles, eller at det ikke blir mer vekst enn det er arealkapasitet til.[LT3]
De fleste kommuner vil ha arealreserve, og her går en videre til steg 2. Her brukes en slags «LUTI-tilnærming», og omfordeler veksten, basert på tilgjengelighet. Sett i forhold til den veksten hver grunnkrets ble tildelt i steg 1 gjøres følgende omfordeling
Basert på beregnet (kapasitet) i hver grunnkrets. Når grunnkretser blir «fulle», - dvs. maksimalt antall nye bosatte, ansatte og besøk som arealplanene tillater, fordeles veksten på de øvrige med ledig kapasitet. Når en sone går full, vil arealdataverktøyet først prøve å fordele veksten på øvrige grunnkretser med samme indeks. Hvis det ikke er mer plass til vekst i indeks 5-kretser fordeles det resterende på soner med indeks 4. Hvis byområdekontakt ADV har lagt inn at SSB-prognoser for befolkningsvekst i flere kommuner skal slås sammen, fordeles veksten på soner med ledig kapasitet i alle disse kommunene. Hvis ikke fordeles veksten på grunnkretser innen samme kommune.
Når det gjelder besøk er det bare handel og tjenesteyting (RTM-gruppe A3xxx og A4xxx) som kan flyttes. Her er det en overvekt av virksomheter som er avhengige av at flest mulig kunder kan komme dit med lavest mulig reisemotstand. Derfor legger vi til grunn mye større omfordeling av disse besøksstedene enn vi gjør for boliger og arbeidsplasser. Vi regner all etablering av arbeidsplasser som markedsbasert siden større offentlig lokalisering uansett håndteres som enkelttiltak.
Kommunen kan ikke fullt ut bestemme hvordan eieren vil bruke en bygning, og bruken kan endre seg over tid. En må bl.a. forvente at noe handel og tjenesteyting trekkes mot grunnkretser med høyere tilgjengelighet, uten at det gjøres endring i arealplaner. Disse tar da i bruk eksisterende næringslokaler til slik besøksintensiv virksomhet, og fortrenger andre typer (mindre besøksintensive) arbeidsplasser. Så lenge det ikke er gitt tydelige bestemmelser i den enkelte arealplan, gir Plan- og bygningsloven (PBL) relativt stort rom for slik omfordeling. ADV omfordeler derfor besøk til kretsene med høyest tilgjengelighet, mens ansatte fortrenges til næringslokaler i grunnkretser med lavere tilgjengelighet. I mangel av et bedre begrep er dette i ADV betegnet som «glidning». For omdisponering til/fra bolig gjelder strengere regler, og i arealdataverktøyet ser vi bort fra denne muligheten.
Glidning beregnes etter at vekst er omfordelt som beskrevet ovenfor. Det er samlet antall bosatte, ansatte og besøk, ikke bare veksten, som kan omfordeles mellom grunnkretser som følge av glidning. Tilgjengelighetsmål (1-5) som beskrevet over brukes som grunnlag. Høy tilgjengelighet (kategori 5) angir hvilke arealer som anses mest attraktive for etablering av handel og tjenesteyting, og som kan fortrenge andre typer arbeidsplasser. Det benyttes følgende omfordeling;
I grunnkretser med indeks 5
Tillegg og fratrekk fordeles på eksisterende virksomheter etter størrelse. Dette er en forenkling, siden det i regelen er hele virksomheter som flytter. Når maks antall besøk eller ansatte i en grunnkrets nås, fordeles vekst/fratrekk på de øvrige grunnkretsene med aktuell indeks. Det kan ikke trekkes fra flere besøk eller ansatte enn det som i utgangspunktet finnes i grunnkretsen. Hvis byområdekoordinator ADV har lagt inn at SSB-prognoser for befolkningsvekst i flere kommuner skal slås sammen, fordeles veksten på soner med ledig kapasitet i alle disse kommunene. Hvis ikke fordeles veksten på grunnkretser innen samme kommune.[LT4]
Alle verdier må vurderes nærmere, testes og evt. justeres. Justering kan også vurderes hvis det gjør løsningen enklere og/eller RTM-kjøring raskere.
Metode for å regne om besøk til ansatte for bruk i RTM - NUMERIKA
Metode for å bergene genralisert P-kostnad til RTM - NUMERIKA
Tabell 4: Kopling mellom «hovedformål» i kommuneplanens arealdel (KPA) og RTM-grupper med standard verdier for fordeling mellom underformålene og ansatte/besøk pr 100m2 (hverdager). Det vises også aktuelle formål i reguleringsplan. Arealdata kan ved behov hentes fra reguleringsplan når slik plan gjelder foran KPA eller det er behov for mer detaljerte plandata.
|
HOVEDFORMÅL i kommuneplan eller kommunedelplan
|
SOSI-kode |
UNDERFORMÅL som tillates for dette hovedformålet Alle flater med hovedformål må tilknyttes disse underformålene for at data skal kunne eksporteres til RTM |
Ansatte og besøk pr 100 m2 |
Eksempler på aktuelle formål i reguleringsplan, med SOSI-koder
Flere reguleringsformål kan være aktuelle. Sjekk planbestemmelser o.a. for å bestemme riktig/-e underformål |
Merknader
|
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| RTM-kode | Underformål som er tilgjengelig via nedtrekks-menyer etc. i ADV | Standard fordeling på underformål |
Ansatte |
Besøk |
||||
| Bebyggelse og anlegg | 1001 | Alle |
Alle
|
Ingen standard fordeling. Angis i %
|
2.0 |
50 |
De fleste formål som inkluderer bebyggelse |
Hovedformål 1001 er lite i bruk, men kan i utgangspunktet innebære at mange forskjellige typer bebyggelse tillates.
|
| Boligbebyggelse | 1110 | - |
Bolig
|
100 % |
0 |
0 |
1110: Boligbebyggelse 1111: Boligbebyggelse-frittliggende småhusbebyggelse 1112: Boligbebyggelse-konsentrert småhusbebyggelse 1113: Boligbebyggelse-blokkbebyggelse
|
Forutsetter at kommunen har gjort en aktiv vurdering at det ikke skal være blandet arealbruk. Det tillates noen innslag av annen arealbruk i dagens situasjon, f.eks. en mindre dagligvarebutikk, men det forutsettes da at slike virksomheter ikke utvides vesentlig. Hvis KPA tillater vesentlig ny arealbruk som ikke er bolig, tilordnes flaten i stedet formål 1001 eller 1800, og bruker definerer hvilke underformål som tillates.
|
| Sentrumsformål | 1130 | Boliger ***) |
20,0 % |
0 |
0 *) |
De fleste reguleringsformål som inkluderer bebyggelse i sentrum, blant annet forretninger, tjenesteyting, boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning
Regulering til boligformål i sentrum er ofte tilknyttet detaljerte planbestemmelser, f.eks. om hvor mange etasjer som skal benyttes til bolig.
Industri-, håndverks- og lagervirksomhet». Inngår ikke. Normalt vil heller ikke «plasskrevende varehandel» inngå, men det følger ikke av KMD sin veileder.
|
Bruker kan overstyre den standard fordelingen som foreslås, f.eks. der KPA eller kommunedelplan har planbestemmelser som ekskluderer noen typer arealbruk. *) RTM vil automatisk tilordne boliger noen privatbesøk, men disse vises ikke i ADV. Det skal ikke legges inn data om besøk her. **) RTM vil automatisk tilordne de ikke besøksintensive arbeidsplassene noen besøk, bl.a. tjenestereiser, men disse vises ikke i ADV. Det skal ikke legges inn data om besøk her. ***) OBS: Andelen av sentrumsareal (BRA) som benyttes til bolig varierer mye. Standard verdien her må benyttes med forsiktighet ****) Besøk omfatter ikke faste elever/studenter, antallet slike må legges inn som «enkelttiltak». |
|
| Ikke besøksintensive arbeidsplasser |
22,4 % |
2,5 |
0 **) |
|||||
| A31VH | Dagligvare etc. |
1,6 % |
1,0 |
250 |
||||
| A32VH | Andre butikker |
7,2 % |
1,0 |
125 |
||||
| A33VH | Hotell, restaurant, kiosk etc. |
8,4 % |
2,5 |
75 |
||||
| A40TJE | Annen tjenesteyting |
23,2 % |
3,0 |
75 |
||||
| A41TJE | Treningssenter, frisør etc. |
0,4 % |
3,0 |
150 |
||||
| A42TJE | Kino, museer, bibliotek etc. |
0,4 % |
3,0 |
75 |
||||
| Fritidsaktiviteter uten ansatte |
0,0 % |
0 |
100 |
|||||
| A43TJE | Reisebyrå, post, bank, utleie etc. |
4,4 % |
3,0 |
75 |
||||
| A60UND | Annen undervisning ****) |
0,8 % |
3,0 |
50 |
||||
| A61UND | Grunnskole ****) |
1,2 % |
3,0 |
50 |
||||
| A62UND | Videregående skole ****) |
1,2 % |
3,0 |
50 |
||||
| A63UND | Universitet/høyskole ****) |
1,6 % |
3,0 |
50 |
||||
| A70HSOS | Annen helse og sosial |
5,2 % |
3,0 |
75 |
||||
| A71HSOS | Sykehus, poliklinikker, lege, tannhelse |
2,0 % |
3,0 |
150 |
||||
| A72HSOS |
Barnehager, SFO, fritidsklubber etc.
|
0,0 % |
3,0 |
75 |
||||
|
Kjøpesenter Forretninger |
1140 1150 |
Ikke besøksintensive arbeidsplasser |
27 % |
2,0 |
0 **) |
- Det er i utgangspunktet størrelsen (under/over 3000 m2) som gjør om et område legges ut til forretning eller kjøpesenter. - Ikke mulig å skille mellom dagligvare og annen type handel basert på reguleringsformål. Det er likevel avgjørende at en så langt mulig skiller dagligvare fra annen type handel, da dagligvare tiltrekker langt flere besøk pr m2. Bruk planbestemmelser, evt. planbeskrivelse m.m. |
||
| A31VH | Dagligvare etc. |
16 % |
1,0 |
250 |
Ikke eget reguleringsformål, men skill ut dagligvare så langt det er mulig. | |||
| A32VH | Andre butikker |
39 % |
1,0 |
125 |
Annen detaljhandel. Nedjuster ansatte/ besøk hvis plasskrevende varehandel. | |||
| A33VH | Hotell, restaurant, kiosk etc. |
17 % |
2,5 |
75 |
1330: Bevertning. Kan også inngå i 1300 - Næringsbebyggelse | |||
|
A34VH
|
Bilverksted, reparasjon etc.
|
1 % |
1,0 |
125 |
Kan også inngå i 1360: Bensinstasjon/veiservice-anlegg | |||
| Offentlig eller privat tjenesteyting | 1160 | Ikke besøksintensive arbeidsplasser |
Ingen standard fordeling.
Fordelingen angis av bruker i prosent. |
2,0 |
0 **) |
Det er neppe mulig å utlede noen god standard fordeling på RTM-grupper for offentlig og privat tjenesteyting. Områdene varierer så mye at en standard fordeling lett kan bli misvisende. Bruker må derfor foreta en manuell fordeling mellom underformålene (tilsv. RTM-grupper) inntil 100% av arealet er fordelt.
**) RTM vil automatisk tilordne de ikke besøksintensive arbeidsplassene noen besøk, bl.a. tjenestereiser, men disse vises ikke i ADV. Det skal ikke legges inn data om besøk her. ****) Besøk omfatter ikke faste elever/studenter, antallet slike må legges inn som «enkelttiltak». |
||
| A33VH | Hotell, restaurant, kiosk etc. |
2,5 |
75 |
1320: Hotell/overnatting 1330: Bevertning 1170: Fritids- og turistformål 1173: Campingplass |
||||
| A40TJE | Annen tjenesteyting |
2,0 |
50 |
1360: Bensinstasjon/vegserviceanlegg 1169: Annen off. / privat tjenesteyting |
||||
| A41TJE | Treningssenter, frisør etc. |
3,0 |
150 |
1169: Annen off. / privat tjenesteyting | ||||
| A42TJE |
Kino, teater, museer, bibliotek etc.
|
3,0 |
75 |
1164: Kirke/annen religionsutøvelse 1165: Forsamlingslokale 1169: Annen off. / privat tjenesteyting 1172: Fornøyelsespark |
||||
| A43TJE | Reisebyrå, post, bank, utleie etc. |
3,0 |
75 |
1169: Annen off. / privat tjenesteyting | ||||
| A60UND | Annen undervisning ****) |
3,0 |
50 |
1162: Undervisning. Formålet omfatter grunnskole til høyskole/universitet, sjekk planbestemmelser etc. for å skille mellom ulike typer undervisning | ||||
| A61UND | Grunnskole ****) |
3,0 |
50 |
|||||
| A62UND | Videregående skole ****) |
3,0 |
50 |
|||||
| A63UND | Universitet/høyskole ****) |
3,0 |
50 |
|||||
| A70HSOS |
Annen helse og sosial (f.eks. psykiatri og sykehjem) |
3,0 |
75 |
1163: institusjon 1169: Annen off. / privat tjenesteyting |
||||
| A71HSOS |
Sykehus, poliklinikker, lege, tannhelse
|
3,0 |
150 |
1163: institusjon 1169: Annen off. / privat tjenesteyting |
||||
| A72HSOS | Barnehager, SFO, fritidsklubber etc. |
3,0 |
75 |
1161: Barnehage 1163: institusjon 1165: Forsamlingslokale
|
||||
| Fritids- og turistformål | 1170 |
A42TJE
|
Fritidsaktiviteter uten ansatte |
100 % |
0 |
‘) |
1174: Leirplass 1400: Idrettsanlegg 1410: Skianlegg 1420: Skiløypetrasé 1430: Idrettsstadion 1440: Nærmiljøanlegg 1450: Golfbane 1460: Motorsportanlegg 1470: Skytebane 1490: Andre idrettsanlegg 1700: Grav- og urnelund 3001: Grønnstruktur 3020: Naturområde – grønnstruktur 3041: Badeplass/-område 3050: Park 5130: Friluftsformål
|
For større sammenhengende områder legges ansatte og besøk til en eller flere innfallsporter, f.eks. mest brukte utfartsparkering.
‘) Det er som regel ikke aktuelt å beregne antall besøk basert på bruksareal (BRA), fordi det som regel ikke er noen klar sammenheng mellom bygningsareal og volum på aktivitet. Legg i stedet inn et antall besøk basert på statistikk, erfaringstall o.a. Slike tall kan blant annet framgå av planbeskrivelsen.
Merk at tallene herfra slås sammen med andre typer tjenesteyting i A42TJE når data eksporteres til RTM |
| Næringsbebyggelse | 1300 | Ikke besøksintensive arbeidsplasser |
75 % |
2,5 |
0 **) |
1310: Kontor 1340: Industri 1350: Lager 1390: Annen næring |
Industri, håndverk (uten butikk), engros/ lager, forskningssenter/park, administrasjon m.m. | |
| A33VH | Hotell, restaurant, kiosk etc. |
25 % |
2,5 |
75 |
1320: Hotell/overnatting 1330: Bevertning |
Hoteller inngår i hovedformål næring. Inkluderer messehaller, konferansesentra etc. |
||
| A31VH | Dagligvare etc. |
0 % |
1,0 |
250 |
Se aktuelle reguleringsformål og øvrige kommentarer under hovedformål 1140/1150 (handel) og 1160 (tjenesteyting).
|
Områder der det tillates betydelig besøksintensiv virksomhet blir noen ganger tildelt hovedformål «næringsbebyggelse» i kommuneplanens arealdel (KPA), selv om dette hovedformålet i utgangspunktet er ment for mindre besøksintensiv virksomhet. Alle underformål knyttet til handel/ tjenesteyting må derfor også kunne legges inn her, men standard fordeling settes til 0%. | ||
| A32VH | Andre butikker |
0 % |
1,0 |
125 |
||||
| A33VH | Hotell, restaurant, kiosk etc. |
0 % |
2,5 |
75 |
||||
| A34VH | Bilverksted, reparasjon etc. |
0 % |
1,0 |
125 |
||||
| A40TJE | Annen tjenesteyting |
0 % |
2,0 |
50 |
||||
| A41TJE | Treningssenter, frisør etc. |
0 % |
3,0 |
150 |
||||
| A42TJE | Kino, teater, museer, bibliotek etc. |
0 % |
3,0 |
75 |
||||
| A43TJE | Reisebyrå, post, bank, utleie etc. |
0 % |
3,0 |
75 |
||||
| Andre typer bebyggelse og anlegg | 1500 | A21SEK |
Avfallsmottak etc. Gjelder kun avfallsmottak / miljøstasjoner som er åpne for levering av husholdnings- og/eller næringsavfall
|
100 % |
‘) |
‘) |
Avfallsanlegg har ikke eget reguleringsformål/ SOSI-kode. KMD-veileder anbefaler formål «energianlegg» eller «fjernvarmeanlegg» men mange slike anlegg er ikke åpne for publikum. Mottak, miljø- og gjenbruksstasjoner kan også være regulert til andre formål.
|
‘) Det er som regel ikke aktuelt å beregne antall besøk basert på bruksareal (BRA), fordi det som regel ikke er noen klar sammenheng mellom bygningsareal og volum på aktivitet. Legg i stedet inn et antall ansatte og besøk basert på statistikk, erfaringstall o.a.. Slike tall kan blant annet framgå av planbeskrivelsen. |
|
Kombinert bebyggelse- og anleggsformål
|
1800 |
Hovedformål 1 - bruker legger inn underformål som tillates for det aktuelle hovedformålet jf. det som er angitt i tabellen over. |
Standard er lik fordeling mellom hovedformål, deretter fordeling på tilhørende underformål |
‘’) |
‘’) |
Se aktuelle reguleringsformål og øvrige kommentarer under hovedformål i tabellen som er kitt ovenfor i denne tabellen.
|
To eller tre hovedformål kan kombineres i arealplan. KMD sin veileder angir hvilke kombinasjoner av formål som er tillatt
‘’) Ta utgangspunkt i standard verdier som foreslås for underformål knyttet til hvert av hovedformålene som kombineres |
|
|
Hovedformål 2 - legg inn underformål som tillates |
‘’) |
‘’) |
||||||
|
Hovedformål 2 - legg inn underformål som tillates |
‘’) |
‘’) |
||||||
[LT1]Tom kvalitetssikrer
[LT2]Tom: ser du på denne?
[LT3]Tom vuderer hvordan dette skal skrive iht. algoritemen vi bruker nå.
[LT4]Tom….