Målgruppe: Personell som vil forstå hvordan ADV behandler arealplaner – hvilke planer som er bindende, hvilke begreper og standardverdier som brukes, og hvorfor metoden er som den er.
Operative steg: Fremgangsmåten for å legge inn data er beskrevet i veilederen «Arealplaner og utbyggingskapasitet – steg-for-steg-veiledning».
ADV brukes sammen med transportmodellene RTM og DOM. For å beregne fremtidig trafikk trenger modellene tall for hvor mange bosatte, ansatte og besøk det kan bli i ulike områder. Disse tallene bygger på arealplanene.
I ADV-modellen utgjør gjeldende arealplaner referansebanen for fremtidig utbygging. Tolkning av arealplaner og vurdering av kapasitet skjer derfor når dere etablerer referansebanen.
Tiltaksbaner brukes for å beregne effekten av planer eller programmer som ikke er juridisk bindende (boligbyggeprogram, ikke-vedtatte planer mv.).
Arbeidet med arealplaner er delt i tre kategorier i ADV. Arbeid med dem parallelt – arealplaner skiller ikke alltid presist eller konsistent mellom kategoriene.
Engangsregistrering: Arbeidet med arealplaner gjøres bare én gang per referansebane. Resultatet gjelder for alle analyseår, men arealreserven brukes gradvis opp.
All informasjon som legges inn skal være basert på juridisk bindende plan etter plan- og bygningsloven (PBL):
Mindre bindende dokumenter (boligbyggeprogram, dokumenter uten politisk forankring osv.) brukes kun der de samsvarer med juridisk bindende del av arealplanen. Effekten av slike uformelle planer beregnes i stedet via tiltaksbaner.
Der det er angitt hensynssone 810 må arealet håndteres skjønnsmessig i referansebanen. Noter hvilken tolkning som er valgt i merknadsfeltet.
I transformasjonsområder må eksisterende arealbruk noen ganger avsluttes før ny utbygging kan finne sted. Slik arealbruk legges inn under «Legg inn data for fremtidige enheter».
Arealbruk kan også opphøre uavhengig av ny utbygging – f.eks. når industri er vedtatt nedlagt uten at det er fastsatt planer for hvordan arealene skal brukes etterpå. Frigjorte arealer kan også være vedtatt omgjort til trafikkareal, park eller lignende.
Båndlegging, eiendomsforhold og rekkefølgebestemmelser knyttet til infrastruktur og utearealer kan hindre at hele formålsflaten bygges ut umiddelbart. PBL gir hjemmel for å fastsette når utbygging tidligst kan starte, men ikke at den må skje på et bestemt tidspunkt. I ADV legges slike begrensninger inn som prosentvis tilgjengelighet for inntil fem årstall.
Behovet for ny innhenting av plandata avhenger av om arealdelen er rullert siden forrige referansebane:
Enheter fra basisår og forrige referansebane vises uansett i ADV – dere kan beholde, endre eller fjerne dem.
I sentralt beliggende områder, og andre områder med høy tilgjengelighet via transportsystemet, er det særlig viktig å være konservativ – både med maksimalt utbyggingspotensial og når det kan realiseres.
Årsaken: ADV/RTM allokerer utbygging dit tilgjengeligheten er høyest. Hvis kapasiteten i sentrale områder settes urealistisk høyt, vil modellen plassere urealistisk mye utbygging der. Det gir feil i alle påfølgende trafikkberegninger.
Praktisk konsekvens: Utprøvingen av ADV viste at KPA-formål kan ha svært store arealer for ansatte- og besøksintensive virksomheter, noe som gir urealistisk høy kapasitet for nye ansatte og besøk. Kontroller resultatene og korriger i tråd med hva formålsflatene realistisk kan romme.
Fratrekk for deler av tomten som ikke kan eller skal bebygges. Brukes for å gå fra brutto formålsflate til netto tomteareal som faktisk kan bebygges. Hensynssoner knyttet til vern, naturfarer og infrastruktur kan medføre større råtomtkorrigering enn standardverdiene.
Standardverdier:
Plannivå avgjør: Råtomtkorrigering brukes kun på formålsflater fra KPA eller kommunedelplan. Reguleringsplaner gjør fratrekket selv, så ingen ytterligere korrigering trengs der.
Det totale gulvarealet (i m²) av bebyggelse som kan oppføres på en tomt. ADV multipliserer BRA med erfaringstall pr. m² for å beregne antall bosatte, ansatte og besøk.
BRA kan hentes på flere måter:
Bruksareal for bebyggelse i prosent av tomtearealet. Fastsetter forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomten, slik at BRA varierer proporsjonalt med tomtearealet. %BRA angis ofte i planbestemmelsene.
For de fleste arealformål finnes standardfordelinger som angir typiske verdier for bosatte, ansatte og besøk pr. m² – med skille mellom bysentrum/tettbygde områder og øvrige områder. Disse fungerer som utgangspunkt når dere ikke har bedre lokale data.
Bysentrum-markering: Markering gjøres uavhengig av om området i arealplan er avsatt til sentrumsformål. Det avgjørende er hvor området ligger fysisk, ikke planformålet.
For følgende formål er det ikke utarbeidet standardfordeling, så data må fylles inn manuelt:
For enkelte formålskoder beregner ADV kapasitet automatisk basert på formålskoden. Dette skjer blant annet ved import av geografi og formålstall uten kapasitetstall. Komplett oversikt over hvilke koder dette gjelder, og hvordan beregningen gjøres, kommer i en senere versjon av veilederen.
Skillet er viktig for hvordan ADV behandler dataene i transportberegningene:
Konkrete prosjekter med vedtatt utbyggingsår bør derfor legges inn som enkelttiltak, ikke som formålsflate. ADV har en egen funksjon for å konvertere en formålsflate til enkelttiltak når dette blir relevant.