Med utgangspunkt i aldersfordelt befolkning i basisår og SSBs befolkningsprognose for analyseår anslår vi vekst (eller reduksjon) i ansatte og besøk på følgende måte:
Tallmessige endringer legges til- eller trekkes fra tilsvarende antall ansatte og besøk i hver kommune. Deretter skal veksten fordeles på grunnkretser. Bruker av ADV kan bestemme hvilke kommuner vekst skal fordeles mellom, men det anbefales å fordele vekst mellom alle kommuner som utgjør et felles bo- og arbeidsmarkedsområde.
Kapasitet for utbygging beregnes basert på arealplaner, som beskrevet under. Det vil da være rom for et gitt antall nye bosatte, ansatte og besøk i hver grunnkrets. Elever/studenter, hytter/fritidshus og hoteller inngår ikke i omfordelingen.
ADV fordeler vekst på grunnkretser med ledig kapasitet i tråd med gjeldende arealplan. Avhengig av hva dere har valgt, gjøres dette for hver enkelt kommune eller flere/alle kommuner samlet. Gjenta inntil alle analyseår er dekket. Vekst for bosatte, ansatte og besøkende blir fordelt etter samme prinsipp, men med noen små tilpasninger.
I første omgang fordeles veksten i bosatte slik at hver grunnkrets får en vekst tilsvarende dens andel av ledig kapasitet for bosatte. Hvis en grunnkrets for eksempel har 2 % av kapasiteten for bosatte i basisåret, tildeles 2 % av befolkningsveksten til denne grunnkretsen. For bosatte er kapasiteten i en grunnkrets gitt ved summen av ny kapasitet i nye formålsflater pluss mulig fortetting i eksisterende formålsflater. Kapasitet for nye formålsflater er lagt inn i absolutte tall, mens kapasitet gjennom fortetting er lagt inn som prosentvis vekst basert på antall bosatte i grunnkretsen. Alternativt har dere lagt inn anslag på antall nye bosatte som maksimalt kan komme som fortetting i grunnkretsen.
For ansatte fordeles veksten basert på ansatte i basisår – pluss kapasitet for nye ansatte i nye formålsflater, og eventuelt en fortettingsprosent for ansatte. Summen av disse gir en prosentvis andel av ansatte i hver grunnkrets. Dette er også fordelt på de ulike RTM-gruppene. For besøk regnes det på samme måte som for ansatte.
Kort oppsummert: Ved fordeling av nye bosatte på grunnkretser er fordelingsnøkkelen altså definert ved kapasiteten for nye bosatte i hver grunnkrets. Ved fordeling av ansatte er fordelingsnøkkelen definert som kapasitet for nye ansatte pluss antall ansatte i basisåret (og tilsvarende for besøk).
Hvis antall totalt ansatte i analyseåret går ned, kan antallet ansatte og besøk i grunnkretsen bli lavere enn for basisåret.
For elever/studenter, hytter/fritidshus og hoteller beregnes ikke vekst basert på arealplaner. Her legges absolutte tall fra kommunen til grunn.
Første fordeling av befolkningsvekst er ikke den endelige fordelingen – vi skal til slutt ta hensyn til tilgjengelighet via transportsystemet. Etter første fordeling omfordeles noe av denne veksten basert på de bosattes mobilitet og arbeidsplassenes og virksomhetenes tilgjengelighet.
Sett i forhold til den veksten hver grunnkrets ble tildelt i første/foreløpige fordeling, gjøres det en omfordeling med utgangspunkt i forskjeller i tilgjengelighet, eller det vi kan kalle relativ tilgjengelighet (RT, se nærmere forklaring under «Tilgjengelighetsmål»). Dette skjer i praksis som en ny/alternativ fordeling der det legges til grunn en justering av fordelingsnøkkelen som ble brukt i den første fordelingen (for vekst i bosatte er fordelingsnøkkelen i utgangspunktet kapasiteten, mens det for annen vekst er dagens fordeling pluss kapasitet). Grunnkretser som får en oppjustering av verdien i fordelingsnøkkelen vil kunne ta en større del av veksten, mens grunnkretser med en nedjustering vil ta en mindre del. Merk at den reelle kapasiteten er ujustert, og fortsatt vil danne et tak i hver grunnkrets.
Figur A (eksempel fra modellområdet RTM23+, nærmere 3000 soner) viser relativ tilgjengelighet (RT) for grunnkretsene, sortert fra lav til høy. Relativ tilgjengelighet er etablert ved å dividere tilgjengelighet med median tilgjengelighet – medianen markeres med rød linje og tilsvarer RT = 1,0 (grønn linje). Grunnkretser til venstre for medianen (RT < 1,0) kan bli «fratatt» noe av veksten de fikk i den foreløpige fordelingen; grunnkretser til høyre (RT > 1,0) kan bli tildelt mer vekst, opp til kapasiteten.
Merk at dersom det i praksis er liten/ingen definert kapasitet i grunnkretser med RT < 1,0, vil det likevel kunne skje en omfordeling mellom grunnkretser med RT > 1. Omfordelingen vil alltid jobbe i retning av grunnkretser med høyere relativ tilgjengelighet. Er forskjellene i RT ubetydelige, blir også effekten av omfordelingen ubetydelig.
Selve tilgjengelighetsmålet er basert på logsummene fra etterspørselsmodellen i RTM. I eksemplet holder relativ tilgjengelighet seg i intervallet ca. 0,8–1,2, men noen lite tilgjengelige grunnkretser ligger under 0,8. For at forskjeller i relativ tilgjengelighet skal gi en signifikant og rimelig effekt i omfordelingen, transformeres RT-kurven før den brukes til å justere fordelingsnøkkelen:
Forutsetningene over kan bli justert i senere versjoner av ADV, basert på erfaringer med bruk av verktøyet.
Når grunnkretser har nådd kapasitetsgrensen – dvs. maksimalt antall nye bosatte, ansatte og besøk som arealplanene tillater – fordeles veksten på de øvrige grunnkretsene med ledig kapasitet. Hvis byområdekontakt ADV har lagt inn at SSB-prognoser for befolkningsvekst i flere kommuner skal slås sammen, fordeles veksten på soner med ledig kapasitet i alle disse kommunene. Hvis ikke, fordeles veksten på grunnkretser innen samme kommune.
Dersom det ikke er definert tilstrekkelig kapasitet, vil det likevel fordeles vekst, ved at det hentes/legges på mer kapasitet i alle grunnkretser relativt til den fordelingen man har mellom grunnkretser i utgangspunktet.
For å få en følelse med virkemåten til metodene for fordeling og omfordeling kan man eksperimentere med ulike forutsetninger i en stilisert kalkulator, tilgjengelig på nett:
https://www.numerika.no/adv/fordelinger/
Grensesnittet gir mulighet til å se på tre soner (grunnkretser). Man velger om det er bosatte, ansatte eller besøk som skal studeres, og om resultatet skal vise fordeling eller fordeling + omfordeling. Relativ tilgjengelighet påvirker kun fordelt vekst i det siste tilfellet:
Bilde 1: Fordeling – sone B tar 50 % av veksten i bosatte, fordi sonen har 50 % av kapasiteten.
| Sone A | Sone B | Sone C | Sum | |
|---|---|---|---|---|
| Utgangspunkt (antall) | 200 | 200 | 200 | 600 |
| Kapasitet (antall) | 50 | 100 | 50 | 200 |
| Relativ tilgjengelighet | 0,8 | 1,0 | 1,2 | – |
| Fordelt vekst | 25 | 50 | 25 | 100 |
| Etter fordeling | 225 | 250 | 225 | 700 |
Bilde 2: Fordeling + omfordeling – sone A får en mindre andel av veksten siden den har lavere relativ tilgjengelighet, mens sone C får en større andel siden den har høyere relativ tilgjengelighet.
| Sone A | Sone B | Sone C | Sum | |
|---|---|---|---|---|
| Utgangspunkt (antall) | 200 | 200 | 200 | 600 |
| Kapasitet (antall) | 50 | 100 | 50 | 200 |
| Relativ tilgjengelighet | 0,8 | 1,0 | 1,2 | – |
| Fordelt vekst | 16 | 49 | 35 | 100 |
| Etter fordeling | 216 | 249 | 235 | 700 |
(Vekst = 100, type = Bosatte, i begge eksemplene.)
De såkalte logsummene fra etterspørselsmodellen i RTM (Tramod-by) brukes som uttrykk for tilgjengelighet. I sin enkleste form kan vi si at en logsum er logaritmen av summen av e opphøyd i hver av nyttefunksjonene som inngår i en modell for valg av reisemiddel og reisemål. For en multinomisk logit-modell med reisemidler m og destinasjoner d, er logsummen knyttet til en gitt sone s formulert som:
LSs = ln( Σm,d e^(Umd) )
Verdien blir et generalisert mål for «tilbudet» den reisende står overfor, der både ulike reisemidlers markedsandeler og soners attraktivitet ligger implisitt for alle alternative reisemål, slik at verdien representeres ved ett tall for en gitt reisehensikt og en gitt sone. I realiteten kan modellformuleringene være strukturert slik at det figurerer logsummer på ulike nivåer i en større modellstruktur. Logsummene som rapporteres fra etterspørselsmodellen Tramod-by tilsvarer «sonenivået», og er verdiene vi tar utgangspunkt i for å beregne relativ tilgjengelighet til bruk i arealdataverktøyet. Det er etablert en egen resultatutskrift av logsummer fra Tramod-by, tilpasset bruk i ADV («tb2-orig-ls-samlet.txt»). Her er segmentdimensjonen eliminert (kjønn, alder, biltilgang m.m.), og verdiene er strukturert på en måte som egner seg for videre bruk (én fil framfor flere enkeltfiler).
I utgangspunktet uttrykker logsummene de bosattes «mobilitet» knyttet til ulike reisehensikter, modellert som tur/retur-reiser til alternative reisemål med ulike reisemidler. For bosatte bruker vi i ADV logsummer fra modellen for arbeidsreiser. Tilgjengelighet til arbeidsmarked er dermed førende for dette tilgjengelighetsmålet (implisitt ligger også tilgang til marked for besøksattraherende virksomhet, men da mer som en proxy).
Selv om utgangspunktet er «mobilitet», kan vi også bruke logsummer som en tilnærming for «tilgjengelighet» til arbeidsplasser og besøkssteder. For ansatte og besøk legger vi da til grunn logsummer fra modellen for private ærend. For bosattes private ærend er både andre bosatte og besøksattraherende arbeidsplasser med som attraheringsmål. Når vi «snur på dette», kan vi tenke at bosatte og arbeidsplasser i omlandet til en arbeidsplass (kombinert med transporttilbud) beskriver sonens tilgjengelighet.
Selve verdien på logsummene fra transportmodellen brukes ikke direkte i arealdataverktøyet. I stedet baserer vi oss på relativ tilgjengelighet, og bruker dette som størrelse ved omfordeling av lokalisering av vekst, slik det er beskrevet under «Omfordeling av vekst basert på tilgjengelighet».
Kommunen kan ikke fullt ut bestemme hvordan eieren vil bruke en bygning, og bruken kan endre seg over tid. En må bl.a. forvente at noe handel og tjenesteyting trekkes mot grunnkretser med høyere tilgjengelighet, uten at det gjøres endring i arealplaner. Disse tar da i bruk eksisterende næringslokaler til slik besøksintensiv virksomhet, og fortrenger andre typer (mindre besøksintensive) arbeidsplasser. Så lenge det ikke er gitt tydelige bestemmelser i den enkelte arealplan, gir plan- og bygningsloven (PBL) relativt stort rom for slik omfordeling. ADV omfordeler derfor besøk til besøksintensive virksomheter til kretsene med høyest tilgjengelighet, mens ansatte fortrenges til næringslokaler i grunnkretser med lavere tilgjengelighet. I mangel av et bedre begrep er dette i ADV betegnet som «glidning». For omdisponering til/fra bolig gjelder strengere regler, og arealdataverktøyet ser bort fra denne muligheten.
Glidning beregnes etter at vekst er omfordelt som beskrevet ovenfor. Det er samlet antall ansatte og besøk – ikke bare veksten – som kan omfordeles mellom grunnkretser som følge av glidning.
Det benyttes en omfordeling som innebærer at besøksintensive arbeidsplasser «glir» fra grunnkretser med lavere tilgjengelighet og over til grunnkretser med høyere tilgjengelighet. Gjenværende ledig kapasitet etter omfordelingen i forrige trinn danner et tak for mulig glidning til en grunnkrets. For ikke-besøksintensive arbeidsplasser virker dette motsatt vei: slike arbeidsplasser fortrenges og «glir» fra områder med høyere tilgjengelighet til områder med lavere tilgjengelighet.
Algoritmen for glidning bygger på samme beregningsprinsipp som ved omfordeling (forrige trinn i ADV) – fordelingsnøkkelen modifiseres med relativ tilgjengelighet. Forskjellene er at det nå ikke bare er en vekst som skal omfordeles, men en andel av samlet antall ansatte og besøk i grunnkretsene. Videre brukes andre forutsetninger for transformasjon av kurven for relativ tilgjengelighet (eksponent på henholdsvis 1,1 og 1,2 for ansatte og besøk). Fordelingsnøkkelen (før modifisering) er dessuten definert som gjeldende fordeling – altså etter omfordelingen i forrige trinn i ADV.
For besøk (relatert til besøksintensive arbeidsplasser) hentes i utgangspunktet 20 % av volumet som en «kandidat» for glidning – dette er volumet som kommer i spill i omfordelingen. Omfanget av glidning avhenger av forskjeller i relativ tilgjengelighet mellom grunnkretser; ubetydelige forskjeller gir ubetydelig omfang av glidning. For ansatte hentes 10 % av volumet.
Tillegg og fratrekk fordeles på eksisterende virksomheter etter størrelse. Dette er en forenkling, siden det som regel er hele virksomheter som flytter. Når maks antall besøk eller ansatte i en grunnkrets nås, fordeles vekst/fratrekk på de øvrige grunnkretsene med aktuell indeks. Det kan ikke trekkes fra flere besøk eller ansatte enn det som i utgangspunktet finnes i grunnkretsen. Hvis byområdekoordinator ADV har lagt inn at SSB-prognoser for befolkningsvekst i flere kommuner skal slås sammen, fordeles veksten på soner med ledig kapasitet i alle disse kommunene. Hvis ikke, fordeles veksten på grunnkretser innen samme kommune.
Begrepet «besøk» er sentralt i ulike beskrivelser av arealdataverktøyet. Det tar utgangspunkt i en todeling av reiseaktiviteten til befolkningen: det som ikke er (1) arbeidsreiser, kalles (2) besøk, forbundet med alle andre gjøremål. Metodikken tar videre utgangspunkt i fordeling av vekst knyttet til tre hovedkategorier av arealbruk: bosatte, ansatte og besøk, og det gjøres en kobling mellom begrepet besøk og det vi kan kalle besøksattraherende virksomhet. Når befolkningen vokser, vil det medføre vekst i både ansatte (arbeidsplasser) og besøksattraherende virksomhet spesielt. Fordeling av overordnet vekst til vekst i grunnkretser er selve essensen av arealdataverktøyet.
Vi tenker oss at det går an å regne om fra en vekst i bosattes utførte besøk til en vekst i arbeidsplasser innenfor besøksattraherende virksomhet, gitt at denne næringen må ha et volum som kan betjene et volum av besøk. Arealplanfaglig er det dessuten hensiktsmessig å jobbe med rammer for antall nye besøk til potensielle utbyggingsområder. Derfor «fordeler» ADV besøk på grunnkretser med definert kapasitet for nye volumer av besøk, og «oversetter» samtidig denne veksten i besøk til en vekst i besøksattraherende arbeidsplasser – det vil si et antall arbeidsplasser (innenfor visse kategorier) som bidrar med en attraheringsstyrke på et nivå som vil attrahere det antall nye besøk som er fordelt til sonen.
Det er lagt opp til å kunne justere store enkeltvirksomheters attraheringsstyrke i basisåret, basert på innhentet kunnskap om antall besøk. I den sammenheng er det viktig å «avstemme definisjonen» av antall besøk mot det transportmodellen håndterer som antall turer til grunnkretsen virksomheten ligger i. Et observert antall besøk må justeres med utgangspunkt i følgende momenter:
Det kan være utfordrende å ta stilling til alle disse momentene, og det vil være en del usikkerhet. Justeringsgrepet for besøksattrahering bør derfor kun vurderes der man har indikasjoner på at transportmodellen ikke gir en riktig attrahering av turer, og bør fokuseres der man har et godt empirisk grunnlag (for eksempel et sykehus eller «et helt kjøpesenter»).
Metoden tar utgangspunkt i å holde det empiriske besøkstallet opp mot et estimat for hvor mange turer etterspørselsmodellen vil gi til virksomheten. Deretter skaleres antall ansatte i virksomheten slik at modellens estimat blir på nivå med det empiriske besøkstallet. Ved oppjustering vil antall ansatte da inneholde en viss dose «fiktive ansatte», avhengig av hvor stor justering som kreves.
Dette påvirker ikke bruken av antall faktiske ansatte ellers i RTM: for arbeidsreiser legges det reelle totaltallet for faktisk antall ansatte til grunn.
Estimatet for hvor mange turer etterspørselsmodellen vil gi til en virksomhet med et visst antall ansatte innenfor en næringsgruppe, er en kritisk størrelse. Tester har vist at man får et godt anslag ved å ta utgangspunkt i de såkalte size-variablene i etterspørselsmodellen, og regne ut hvilken andel av «total size» den aktuelle virksomheten utgjør i modellområdet. Denne andelen multipliseres med målet for relativ tilgjengelighet for sonen, og igjen med totalt antall turer knyttet til reisehensikten privat eller fritid (valgt basert på RTM-gruppe for virksomheten).
Videre erfaring med ADV kan belyse usikkerhet, feil eller uheldige utslag knyttet til denne metoden. Det kan vurderes å legge faktiske modellresultater til grunn framfor det forenklede besøksestimatet.
Et siste element i metodikken er å åpne for å definere attrahering av besøk til fritidsaktiviteter uten ansatte. Dette gjøres ved å addere et tillegg til attraheringsstørrelsen for fritidsreiser. Størrelsen på tillegget doseres i form av et antall «fiktive ansatte», som gir en attrahering på nivå med det man forutsetter som antall besøk til den aktuelle fritidsaktiviteten.
Resultatfilen «tb2-purp-to-dest.txt» viser hvor mange turer etterspørselsmodellen har beregnet til hver enkelt grunnkrets. Dette er korte/daglige reiser under 70 km én vei, utført av bosatte 13 år og eldre, innenfor de reisehensiktene modellen håndterer, på et normalt virkedøgn. Tallene inkluderer altså ikke bidragene fra de ulike tilleggsmatrisene man opererer med i RTM – det vil si skolereiser, korte eksternturer, lange reiser, utenlandsreiser, turer til/fra flyplass og godstransport.
Tabell 4: Resultatfil «tb2-purp-to-dest.txt»
| Felt nr | Navn | Eksempel |
|---|---|---|
| 1 | Grunnkrets | 3010101 |
| 2 | Arbeid | 1647.52 |
| 3 | Tjeneste | 221.677 |
| 4 | Fritid | 401.533 |
| 5 | HentLev | 219.4 |
| 6 | Privat | 40.3584 |
| 7 | APB | 106.724 |
Verdiene knyttet til fritidsreiser og andre private reiser (felt 4 og 6) kan brukes til å kontrollere nivået på antall turer, eller effekten av justert besøksattrahering (dersom man kjører modellen både med og uten slik justering).