Målgruppe: GIS operatør
Denne veilederen er utdatert og krever oppdatering
Veiledningen er laget med utgangspunkt i notat fra Rambøll (desember 2018). Asplan Viak Kristiansand hentet ut våren 2019 aktuelle plandata for Grimstad, Froland og Arendal, og utarbeidet erfaringsnotat (03.04.2019). Rambøll (Februar 2020) har hentet ut arealdata for (Tromsø, Grenland, Kristiansand og Nord-Jæren, og utarbeidet et erfaringsnotat. KMD har sommeren 2020 hentet plandata for Trondheimsregionen, og oppdatert veilederen til gjeldende versjon, basert på dette arbeidet.
¶ 1. Innledning
Denne veilederen beskriver hvordan data fra arealplaner og grunnkretser skal bearbeides slik at de kan brukes videre i Arealdataverktøyet (ADV). Det gis i innledningen en beskrivelse av hvilke data som skal leveres, hva de skal benyttes til, hvem veilederen er skrevet for og informasjon om programvare. I kapittel 2 gis det en beskrivelse av datagrunnlaget, mens det i kapittel 3 går igjennom arbeidsprosessen for bearbeiding av data. Vedlegg 1 inneholder en alternativ fremgangsmåte for ArcGIS med lisensnivået Standard.
¶ Hvilke data skal leveres?
Det skal leveres følgende data:
- Tabelldata (4 tabeller) med informasjon om arealformål, arealbruksstatus, arealstørrelse knyttet til grunnkretser
- Geodatasett (2 datasett) som viser formålsflater fra KPA og/eller KDP
Arealbruksstatus defineres som status for et arealbruksområde. Den angir om et område har eksisterende bebyggelse (angitt ved kode 1) eller om det er avsatt til fremtidig utbygging (kode 2) i KPA/KDP.
¶ Tabelldata
Den første delen av leveransen omfatter 4 tabeller som skal inneholde ulik informasjon.
Tabell 1 inneholder følgende egenskaper:
- KPAREALFORMAL: SOSI-kode for arealformål
- AREALST: Arealbruksstatus (AREALST)
- FormålsflateID: kommunenummer (4 siffer) + kode for arealstatus (1 siffer) + unik løpende id (4 siffer)
- grunnkretsnummer: Grunnkretser som berøres – angis med grunnkretsnummer og skilles med kommategn
- Areal_daa: Samlet areal (daa) for polygon
Tabell 2 inneholder følgende egenskaper:
- KPAREALFORMAL: SOSI-kode for arealformål
- AREALST: Arealbruksstatus (AREALST)
- Formålsflate_del_ID: Formålsflate_ID + grunnkretskode (firesifret)
- Areal_daa: Samlet areal (daa) for polygoner
Tabell 3 inneholder følgende egenskaper:
- grunnkretsnummer: Grunnkretsnummer
- KPAREALFORMAL: SOSI-kode for arealformål
- AREALST1: Sum av arealformålsflater (daa) med samme SOSI-kode for eksisterende bebyggelse i en grunnkrets (AREALST1)
- AREALST2: Sum av arealformålsflater (daa) med samme SOSI-kode for fremtidige utbyggingsområder i en grunnkrets (AREALST2)
Tabell 4 inneholder følgende egenskaper
- grunnkretsnummer: Grunnkretsnummer
- PE42: Samlet bebygd areal (daa) per grunnkrets (PE42)
- PU42: Samlet avsatt fremtidig areal (daa) per grunnkrets (PU42)
- PS1: SUM av PE42 og PU42 (daa) (PS1)
¶ Geodatasett
Det skal leveres to geodatasett, og disse skal inneholde polygoner som viser:
- PE5 - Områder med eksisterende bebyggelse i KPA/KDP
- PU5 - Områder avsatt til fremtidig utbygging i KPA/KDP
Disse datasettene skal leveres til ADV i GeoJSON-format med projeksjon UTM Sone 33 (EPSG: 22633). Dersom grunnlagsdataene har UTM Sone 32 (EPSG:22632) som projeksjon så beholdes denne projeksjonen.
¶ Hva skal disse dataene brukes til i ADV?
Dataene som hentes ut fra arealplaner skal benyttes i kartløsningen for ADV til å legge inn informasjon om kapasitet for nye bosatte, ansatte og besøk. Fra arealplanene vil polygoner med informasjon om eksisterende bebyggelse og fremtidige områder avsatt til utbygging vises i kartløsningen i ADV. Brukeren går igjennom hver av disse polygonene og legger inn nødvendige data. ADV tilbyr følgende alternativer for å legge inn data:
- Maksimalt antall nye bosatte, ansatte og/eller besøk kan legges inn direkte hvis det i tilknytning til planleggingen er utarbeidet slike tall, eller planene gir grunnlag for å anslå dette direkte. Se ADV-veileder 1: Innføring i arealdataverktøyet.
- Maksimalt antall nye bosatte, ansatte eller besøk kan legges inn basert på arealstørrelser og BRA / %BRA, evt. boenheter pr daa. Det gjøres råtomtkorrigering dersom areal er hentet fra KPA eller kommunedelplan. Ingen råtomtkorrigering foretas hvis areal er hentet fra reguleringsplan. Arealene kombineres med erfaringstall for ansatte/besøk pr. m2, forslagene i ADV kan erstattes dersom en lokalt har bedre erfaringstall. Dersom bare BYA er oppgitt, må det antas etasjetall eller legges inn data basert på arealutnyttelse (jf. pkt. 3).
- Maksimalt antall nye bosatte, ansatte eller besøk kan legges inn basert på arealstørrelser og dagens arealutnyttelse i tilsvarende grunnkretser (dette er kun en «nødløsning» hvis en ikke har bedre data).
Besøk legges bare inn der arealplan gir rom for ny besøksintensiv virksomhet.
¶ Hvem er denne veilederen skrevet for?
Prosessen med å hente ut data fra arealplaner krever en viss GIS-kompetanse, og det er derfor hensiktsmessig at GIS-medarbeider har hovedansvaret for dette. Noen av trinnene som beskrives i denne veilederen krever vurderinger av gjeldende arealplaner i kommunene. Den som skal foreta denne vurderingen bør kjenne godt til formålet og funksjonen til arealdataverktøyet, for å kunne ta hensiktsmessige vurderinger av hvilke plandata som skal legges inn. Personen bør også ha god kjennskap til større pågående regulerings- og byggeprosjekter i kommunen. Derfor bør en kommuneplanlegger samarbeide med GIS-medarbeideren når denne vurderingen gjøres.
¶ Programvare
Trinnene som gjennomgås i veilederen for å hente ut og bearbeide data tar utgangspunkt ArcGIS programvarepakken, henholdsvis ArcMap eller ArcGIS Pro med lisensnivået Advanced. For ArcGIS med lisensnivået Standard vil alle trinnene bortsett fra trinn 7,21 og 22. Det er laget en alternativ veileder for disse trinnene som er beskrevet i vedlegg 1.
Mange av verktøyene som benyttes i ArcMap finnes i tilsvarende form i QGIS, og denne programvaren kan også brukes, forutsatt at nøyaktige de samme resultatene leveres.
¶ 2. Grunnlagsdata
Det er to datasett som danner utgangspunktet for leveransen til ADV – grunnkretser og arealplandata
¶ Grunnkretser
Som en del av prosessen med å hente ut data fra KPA og KDP skal det kjøres en overlaganalyse mot datasett for grunnkretser. Datasett for grunnkretser er lagt ved som geodatabasefil i mappe som det gis tilgang til. Det er viktig at denne filen blir benyttet, og at det ikke lastes ned grunnkretsfiler fra Geonorge.
¶ Arealplandata
Utgangspunktet for arealplandataene som skal leveres til ADV er kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller en kombinasjon av begge. Reguleringsplaner skal ikke inngå i plangrunnlaget, men legges istedenfor direkte inn i ADV. Se avsnitt 2.2.3 for omtale av dette.
Disse plandataene, som skal bearbeides før leveransen til ADV, skal utgjøre kun ett datasett. Eventuelle kommunedelplaner som skal være med i plangrunnlaget må erstatte arealformål fra kommuneplanens arealdel i samme område. Dette omtales nærmere i de kommende avsnittene og i den gjennomgangen av trinnene for arbeidsprosessen.
¶ Kommuneplanens arealdel
Som hovedregel skal gjeldende og siste vedtatte arealdel i kommuneplanen (KPA) legges til grunn. Denne utgjør referansebanen som anvendes i ADV/RTM, dvs. utgangspunkt for tiltaksbaner der vi vurderer transportmessig effekt av mulige endringer i arealplaner (og transportsystem). Dersom KPA i en eller flere kommuner er under rullering, og det foreligger et noenlunde komplett utkast til digitalt plankart med bestemmelser kan en vurdere å benytte dette i stedet for gammel plan. Slik kan en få et mer oppdatert bilde av gjeldende/planlagt arealbruk.
Det legges til grunn at kommuneplaner (eller kommunedelplaner) er utarbeidet/vedtatt etter Plan- og bygningsloven (PBL) av 2008. I enkelte tilfeller kan det fortsatt finnes planer etter de tidligere lovene av 1985 eller 1965. Selv om slike planer skulle være digitalisert, er det som regel mindre hensiktsmessig å hente ut formålsflater ved hjelp av GIS. Bruker av arealdataverktøyet (kommuneplanlegger etc.) kan i stedet legge inn data om aktuelle formålsflater manuelt. Gjør kommuneplanlegger oppmerksom på evt. gjeldende, gamle planer som ikke er lagt inn.
¶ Kommunedelplan
Det er fire ulike momenter som bør vurderes når kommunedelplaner (KDP) skal legges inn i plangrunnlaget:
- Kommunedelplaner hjemlet i plan- og bygningsloven 1985 eller 1965 trengs ikke legges inn.
- Kommunedelplaner for veg- og jernbane, vil som regel ikke innebære nye byggeområder som gir endring i antall bosatte, ansatte og besøk, og trengs heller ikke legges inn.
- Kommunedelplaner som gjelder foran kommuneplanens arealdel (KPA) og innebærer vesentlige endringer fra KPA bør legges inn.
- Kommunedelplaner som er betydelig mer detaljert enn KPA og der detaljeringen kan ha betydning for å definere formålsflater og anslå potensielt antall bosatte, ansatte og besøkende bør legges inn.
Når kommunedelplaner hjemlet i pbl. 1985 fortsatt er gjeldende, vil det være fordi kommunen anser at planinnholdet fortsatt er relevant. Antagelig er det fordi detaljeringsgraden er høyere enn KPA, slik det også gjelder for kommunedelplaner av type 4. Bruker av arealdataverktøyet legge inn relevante data fra disse planene manuelt. Dette vil være en bedre løsning enn å inkludere planer etter pbl. 1985 i plangrunnlaget.
Hvilke kommunedelplaner som faller inn under type 4 (men ikke type 3) er vanskeligere å avgjøre. I noen tilfeller skiller plankartet seg vesentlig fra KPA, først og fremst ved at formålene er mer detaljert (gater er avsatt som trafikkareal, interne felles oppholdsareal i kvartaler er avmerket). Denne økte detaljeringen kan gi nyttig informasjon til arealdataverktøyet, dessuten vil det også være lettere for brukerne av verktøyet å legge inn ny informasjon på enkelte kvartaler som fremstår som egne objekter. Økt detaljeringsgrad innebærer også ofte at det differensieres mellom flere arealformål.
|
|
| Figur 2.1: Den nyere kommuneplanens arealdel for Skien kommune til venstre, og den eldre kommunedelplan for Skien sentrum til høyre (avgrenset av svart linje). Kommunedelplanen er mer detaljert og derfor lagt til grunn for arealdataverktøyet. | |
¶ Arealformål i KPA og KDP
Arealformål som skal hentes fra KPA/KDP avgrenses til formål/arealbruk som påvirker antall bosatte, ansatte og besøkende, blant annet eksisterende og fremtidige:
- Boligområder
- Næringsområder
- Områder for tjenesteyting
- Sentrumsområder
- Kombinerte byggeområder
- Handelsområder
- Fritidsbebyggelse
- Øvrig arealbruk som attraherer mange besøk, f.eks. fritids- og turistformål og idrettsanlegg
Arealformål som innebærer relativt lite persontrafikk, f.eks. råstoffutvinning, vurderes ikke nærmere. Vi prioriterer områder der arealplanene gir rom for store endringer i arealbruken. I kommuneplankartet skilles det mellom arealstatus; eksisterende og fremtidig, altså mellom områder der dagens arealbruk videreføres og områder som i henhold til planen vil få endret arealbruk/formål.
¶ Reguleringsplaner
I noen tilfeller vil det finnes reguleringsplaner som innebærer betydelige endringer fra KPA eller KDP. Samtidig vil det i KPA eller KDP for noen kommuner være «hull» der hvor reguleringsplaner er gjeldende. Spesielt kan det være aktuelt å legge reguleringsplaner til grunn i områder for transformasjon og/eller der det skal tillates høy arealutnyttelse; her kan de mer overordnede planene inneholde for lite informasjon. I de tilfellene hvor reguleringsplaner vesentlig endrer potensialet for bosatte, ansatte og besøkende til et område, er det hensiktsmessig at kommuneplanleggeren benytter muligheten i ADV til å supplere data manuelt. Det er ikke nødvendig å hente ut formålsflater mm fra reguleringsplaner ved hjelp av GIS. Formålsflatene er som oftest for små/detaljerte, og det er normalt like enkelt/raskt å vurdere reguleringsplanene, og manuelt legge inn aktuelle data i ADV.
¶ Hensynssoner
Hensynssoner kan blant annet gi føringer om at arealbruken her skal endres som følge av omforming eller felles planlegging. Hensynssoner med bestemmelser knyttet til vern, naturfarer mm kan også redusere potensialet for utbygging. Vi henter ikke inn digitale data om hensynssoner fra planene, men det er viktig at kommuneplanlegger tar slike med i vurderingene som gjøres inne i selve dataverktøyet.
¶ Annet om plangrunnlaget
¶ Filformat
Som det kommer frem av fremgangsmåten beskrevet i kapittel 3, benyttes mal-filer for å for å hente ut egenskapskolonner fra plandatasettene som er relevante for datauttrekket som skal gjøres. Plandata inneholder en rekke egenskaper, men ikke alle disse er relevante for vårt formål. Derfor bør plandata i Shape-format unngås da kolonnenavnene i dette formatet er begrenset til ti tegn. Dette gjør at kolonnenavnene ikke vil stemme overens med SOSI-standarden for arealplandata. Dette nevnes utdypes nærmere i trinn 3 og 5.
¶ Kommunenummer
Når man benytter plandata så man være oppmerksom på at kommunenummeret som ligger lagret i feltet KOMM kan være utdatert. Det er lett å ty til dette feltet når man skal påføre FormalsflateID og i tabell 1, og Formalsflate_del_ID til tabell 2. Den enkleste løsningen er å oppdatere udaterte kommunenummer i plandata manuelt.
¶ 3. Bearbeiding av data
Prosessen med å bearbeide og hente ut data gjennomføres i 20 trinn, og er illustrert i figur 3.1. Det er blitt laget en egen verktøykasse for disse trinnene i ArcGIS. Hvert trinn inneholder en modell, som består av en eller flere verktøy som er koblet sammen og som automatisk produserer filer ved kjøring. Modellene er enkle å benytte, og krever ingen programmeringskunnskap. Alle som skal tilrettelegge data i et byområde får tilgang til denne verktøykassen. Denne verktøykassen ligger i geodatabasen "Arealdata", som ligger i filen du får tilsendt.
I følgende avsnitt forklares hvert enkelt trinn. I denne veiledningen forklares de ulike trinnene ved å ta utgangspunkt i to fiktive kommuner, navngitt ved kommune 1 og kommune 2. I hver av disse fiktive kommunene er det en KPA og en KDP som utgjør grunnlaget for uttrekket av arealdata.
¶ Trinn 1 - Opprette GDB
For dette trinnet er det ikke nødvendig å opprette en egen geodatabase. Databasen som skal benyttes, "Arealdata", i ligger i tilsendt fil. I denne databasen ligger også verktøykassen og malfilene som brukes.
¶ Trinn 2 - Lag en egen grunnkretsfil for byområdet
Benytt datasettet for grunnkretser, nevnt i avsnitt 2.1, til å lage et nytt datasett for grunnkretser som gjelder kun for byområdet. Hvis byområdet omfatter flere kommuner så må grunnkretsfilene for disse kommunene slås sammen. For dette trinnet er det ikke noe verktøy i modellen som benyttes, så dette må gjøres manuelt. I ArcGIS så benyttes verktøyet Merge for å gjøre dette, og figur 3.2 viser innstillinger for dette verktøyet. Sørg for at filen "Grunnkretser_omrade" lagres i geodatabasen "Arealdata"
¶ Trinn 3 - Lag felles datasett av flere KPAer (PBL2008)
I dette trinnet skal det lages et felles datasett for KPA for kommunene som omfattes av byområdet. Før modellen kan kjøres må en undersøke om kolonnenavnene i attributtabellen til filene for KPA stemmer overens med det som er definert i filen KPA_mal:
- Kolonne for arealstatus skal hete AREALST
- Kolonne for arealformål skal hete KPAREALFORMÅL
- Kolonne for kommunenummer skal hete KOMM
I modellen angis navnet på den nye filen, som inneholder KPA-data for hele byområdet, og skal få navnet "byomrade_KPA". I "KpArealFormalOmrade for de alle kommunen i byområdet" så skal datasettet for KPA for hver enkelt kommune i byområdet legges inn. Eksempelvis så vil man her for byområdet Grenland legge inn KPA for Porsgrunn og KPA for Skien. I figur 3.3 er det lagt til datasett for kommuneplanens arealdel for to kommuner.
¶ Trinn 4 - Vurdere KDPer
I dette trinnet skal man angi hvilke kommunedelplaner som gjelder foran KPA, og der endringen fra KPA samtidig har vesentlig betydning for utbyggingspotensial. Her skal man ikke gjøre noen GIS-operasjoner. Dette trinnet består av en vurdering av hvilke KPDer som skal inkluderes i datagrunnlaget. For informasjon om dette, se avsnitt 2.2.1 og 2.2.2.
NB! Hvis det er ingen KDPer som skal inkluderes i uttrekket, gå videre til trinn 6
¶ Trinn 5 - Lage felles datasett av flere KpOmrade for KDP
I dette trinnet skal det lages et felles datasett for området til KDPene som skal gjelde foran KPA. For å lage et felles datasett for KDP benyttes KpOmråde for KDPene som skal inkluderes. KpOmråde avgrenser området som omfattes av en kommundelplan.
Før modellen kjøres må en sjekke at kolonnenavnene i filene for KpOmråde stemmer overens med malfilen for KpOmrade:
- Kolonnenavn for kommunenummer skal være KOMM
- Kolonnenavn for lovreferanse skal være LOVREFERANSE
- Kolonnenavn for planid skal være PLANID
- Kolonnenavn for plannavn skal være PLANNAVN
- Kolonnenavn for plantype skal være PLANTYPE
I figur 3.4 er innstillingene for dette trinnet vist i modellen. Den nye filen gis navnet "Byomrade_KDP_KpOmrade". I input for "KpOmrade for KDPer i kommunene i byområdet" legges til KpOmråde for alle KDPene som skal inkluderes. I dette tilfellet er det to KDPer som skal gjelde foran KPA, og vi legger derfor KpOmrade-filene for disse i denne inputen.
NB! Hvis det er ingen KDPer som skal inkluderes i uttrekket, gå videre til neste trinn
¶ Trinn 6 - Reparere geometri
For å sikre at geometrien i filene som benyttes ikke inneholder feil, blir det for sikkerhetsskyld kjørt en reparering av geometri i dette trinnet. Dette vil fikse på eventuelle åpne polygoner og andre feil. Innstillingene for dette trinnet er vist i figur 3.5. Filen som ble opprettet i trinn 3 (Byomrade_KPA) og 5 (Byomrade_KDP_Omrade) benyttes som input.
NB! Dersom det ikke legges inn en fil i KDP_KpOmrade så får man ikke til å kjøre dette trinnet. Det betyr at for byområder hvor det ikke er KDPer som skal gjelde foran KPA så vil ikke verktøyet i modellen fungere. Som en erstatning benytt verktøyet Repair Geometry i ArcGIS med samme innstillinger som vist i figur 3.6. Etter dette verktøyet er kjørt kan du lagre filen som "KPA_hull" og hoppe til trinn 9.
NB! Hvis du ikke skal legge til data for KPD, gå videre til trinn 9
¶ Trinn 7 - Klippe ut hull KPA
I dette trinnet klippes omrisset av KDPer (KpOmrade) ut av KPA slik at resultatet blir et datasett med hull i. Figur 3.7 viser et eksempel på hvordan dette vil se ut. I figuren er det to KDPer, henholdsvis KDP 1 og 2. Etter at verktøyet i modellen er kjørt, er arealene som disse KDPene omfattet blitt klippet ut fra KPA. Dette gjøres fordi vi i trinn 8 skal legge inn arealformålene fra KPDene i samme fil som arealformålene som KPA ligger i. Innstillingene for verktøyet som benyttes i trinn 7 er vist i figur 3.8.
| Før trinn 7 |
 |
| Etter trinn 7 |
|
NB! Det kreves det høyeste lisensnivået, Advanced, i ArcGIS for å kjøre dette verktøyet. Dersom dette lisensnivået ikke er tilgjengelig, se vedlegg 1 avsnitt trinn 7.
¶ Trinn 8 - Legge til KDP arealformål
I trinn 8 skal arealformålene fra KDPene legges sammen med arealformålene i KPA. Dette betyr at hullene i KPA-filen som ble laget i trinn 7 skal fylles med arealformål fra KDP. Figur 3.9 viser hvordan dette vil se ut ferdig utfylt i verktøyet. Her er input datasettene arealformål for kommunedelplan 1 og kommunedelplan 2, mens KPA_hull referer her til filen som er resultatet etter trinn 7.
¶ Trinn 9 - Gjøre utvalg av arealformål
For dette trinnet skal det gjøres et utvalg av relevante arealformål fra plangrunnlaget. Som nevnt i avsnitt 2.2.3 så avgrenses arbeidet til formål/arealbruk som påvirker antall bosatte, ansatte og besøkende. Tabell 1 viser hvilke arealformål dette gjelder
Tabell 1: Arealformål med tilhørende SOSI-kode som skal hentes ut fra KPA/KDP
| Arealformål | SOSI-kode |
|---|---|
| Bebyggelse og anlegg | 1001 |
| Boligbebyggelse | 1110 |
| Fritidsbebyggelse | 1120 |
| Sentrumsformål | 1130 |
| Kjøpesenter | 1140 |
| Forretninger | 1150 |
| Offentlig eller privat tjenesteyting | 1160 |
| Fritids- og turistformål | 1170 |
| Næringsbebyggelse | 1300 |
| Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg | 1500 |
| Kombinert bebyggelse og anleggsformål | 1800 |
I verktøyet er det satt opp en spørring som henter ut disse formålene. Det eneste som det er behov for å gjøre i dette trinnet er å velge datasett som skal være input og det er filen laget i trinn 8 – KPA_hull. Hvis du ikke har lagt inn data for KDP, benytt filen "Byomrade_kpa" fra trinn 3. Sørg for at resultatet lagres i filgeodatabase "Arealdata".
¶ Trinn 10 – Forenkle utvalgte formål
I dette trinnet blir kjøres det en dissolve på filen "utvalgte formål" hvor polygoner blir slått sammen basert på verdier i feltene for Arealstatus, Arealformål og kommune. Disse polygonene blir også gjort om til multipolygoner. Figur 3.11. viser innstillinger for verktøyet som brukes i dette trinnet:
¶ Trinn 11 – Kombinere formålsflater og utbygningsområder
I dette trinnet blir polygoner som har arealstatus = 2 (fremtidig bebyggelse) gjort om til singlepart polygoner, mens polygoner som har arealstatus = 1 (eksisterende bebyggelse) forblir multipolygoner.
MERK: For områder som er angitt som eksisterende bebyggelse kan i realiteten være ubebygd. I dette tilfelle vil det være lettere å redigere flatene i ADV, hvis en setter disse som framtidige områder.
Det eneste man trenger å gjøre her er å benytte resultatet fra trinn 10, "Utvalgte_formål_multipart", som input og deretter vil modellen kjøre igjennom en rekke verktøy på egenhånd.
¶ Trinn 12 – Beregne FormålsflateID
I dette trinnet får alle polygonene en unik ID, FormålsflateID. Se avsnitt 1.1.1 for oppsettet for dette ID-feltet. Det er satt opp et forhåndsdefinert uttrykk i verktøyet, og etter kjøring av verktøy skal halle polygoner ha fått tildelt ID.
¶ Trinn 13 – Spatial join med grunnkrets
I trinn 13 gjøres det en overlagsanalyse mot grunnkretsfilen som ble opprettet i trinn 2. Mer spesifikt så benyttes verktøyet Spatial Join. Bakgrunnen for at dette gjøres er at man ønsker å kunne knytte polygonene som inneholder informasjon om arealformål opp mot grunnkrets. Som vist i figur 3.14 benyttes filen som inneholder alle grunnkretsene for byområdet, "grunnkrets_omrade" og resultatet fra trinn 12, formålsflater_utbyggingsomr, som input.
I den nye filen "FormålsUtbygg_mGRKR" er det opprettet en ny kolonne kalt "grunnkrets" som inneholder informasjon om hvilken grunnkrets polygonene ligger innenfor.
¶ Trinn 14 – Eksportere tabell 1
I dette trinnet så skal tabell 1 eksporteres, og den skal inneholde følgende kolonner:
- SOSI-kode for arealformål
- Arealstatus
- FormålsflateID: kommunenummer (4 siffer) + kode for arealstatus (1 siffer) + unik løpende id (4 siffer)
- Grunnkretser som berøres – angis med grunnkretsnummer og skilles med kommategn
- Samlet areal for polygoner
Etter kjøring av verktøyet opprettes det en CSV-fil i mappen "Eksport". Åpne denne og sjekk at den inneholder samme informasjon som nevnt ovenfor.
¶ Trinn 15 – Eksportere data for utbyggingsområder
I trinn 15 blir polygoner med arealstatus = 2, det vil si utbyggingsområder i KPA/KDP, eksportert til filformatet GeoJSON. Filformatet brukes fordi ADV-løsningen er mer egnet for lesing av JSON-filer enn andre filformater. Når verktøyet, vist i figur 3.16, kjøres, blir det også gjort en forenkling av polygonene som eksporteres. Derfor vil geometrien til polygonene til resultatfilen fremstå som noe mer generalisert etter eksport. Før verktøyet kjøres må man endre på hvor GeoJSON-filen skal lagres. Opprett en ny mappe og kall den et fornuftig navn, for eksempel "GeoJSON". Velg denne mappen som lagringsområde under feltet "PU5.geojson", og gi den nye filen navnet "PU5".
¶ Trinn 16 – Dele opp Formålsflater_utbyggingsområder på grunnkrets
I dette trinnet blir filen "Formålsflater_utbyggingsomr", som var resultatet etter kjøring av trinn 12, delt opp slik at alle polygoner med samme arealformål og som ligger i samme grunnkrets blir multipolygoner. Dette danner utgangspunktet for tabell 2, som opprettes i neste trinn. Det eneste man trenger å sørge for at filen "grunnkretser_omrade" er koblet til verktøyet, som vist i figur 3.17
¶ Trinn 17 – Eksportere tabell 2
Basert på filen som ble opprettet i forrige trinn, "formålsflater_utbyggingsomr_fordelt_GRKR", opprettes og eksporteres tabell 2. Denne inneholder følgende egenskaper:
- SOSI-kode for arealformål
- Arealstatus
- Formålsflate_del_ID: Formålsflate_ID + grunnkretskode (firesifret)
- Areal for polygoner
Som vist i figur 3.18 lagres også denne tabellen i mappen "Eksport".
¶ Trinn 18 – Eksportere data for eksisterende bebyggelse til GeoJSON
Tilsvarende som ble gjort i trinn 15 for utbyggingsområder, skal polygoner med Arealstatus = 1, eksisterende bebyggelse i KPA/KDP, eksporteres til GeoJSON. Figur 3.19. viser innstillingene for verktøyet i modellen som benyttes til å utføre eksporten. Påse at mappen "Eksport" er satt til lagringsdestinasjon under "PE5.geojson".
¶ Trinn 19 – Summere og eksportere til tabell 3
I dette trinnet beregnes arealet til polygoner med samme arealformål for både eksisterende bebyggelse (AREALST1 = 1) og fremtidige utbyggingsområder (AREALST = 2) for hver enkelt grunnkrets. Dette eksporteres til en tabell, og den skal inneholde følgende informasjon:
- Grunnkretsnummer
- SOSI-kode for arealformål
- Sum av arealformålsflater med samme SOSI-kode for eksisterende bebyggelse i en grunnkrets (AREALST1)
- Sum av arealformålsflater med samme SOSI-kode for fremtidige utbyggingsområder i en grunnkrets (AREALST2)
Kjør verktøyet med innstillingene som vist i figur 3.20. Sørg for at resultatet lagres i mappen "Eksport".
NB! For å kjøre dette verktøyet kreves det høyeste lisensnivået for ArcGIS, Advanced. Dersom dette lisensnivået ikke er tilgjengelig, se trinn 19 i vedlegg 1.
¶ Trinn 20 – Summere og eksportere tabell 4
I dette siste trinnet beregnes utbygd areal og fremtidig avsatt areal til utbygging per grunnkrets, uavhengig av arealformål. Dette eksporteres til en tabell, og den skal inneholde følgende informasjon:
- Grunnkretsnummer
- Samlet bebygd areal per grunnkrets (PE42)
- Samlet avsatt fremtidig areal per grunnkrets (PU42)
- SUM av AREALST1 og AREALST2
Kjør verktøyet med samme innstillinger som vist i figur 3.21. Påse at resultatet lagres i mappen "Eksport".
NB! For å kjøre dette verktøyet kreves det høyeste lisensnivået for ArcGIS, Advanced. Dersom dette lisensnivået ikke er tilgjengelig, se trinn 20 i vedlegg 1.
¶ Vedlegg 1: Alternativ fremgangsmåte for ArcGIS med Standard lisens
¶ Trinn 7 – Klippe ut hull KPA
- Kjør verktøyet Union med følgende innstillinger:
- I det resulterende datasettet sjekk egenskapsverdiene for polygonene som ligger innenfor KDPene som skal klippes bort i kolonnen "FID_byomrade_KDP_KpOmrade". I figuren nedenfor har polygonene som ligger innenfor KPDene (området med rødt omriss) verdien 1 eller 2 for kolonnen "FID_byomrade_KDP_KpOmrade".
 |
- Skriv en spørring som velger ut alle polygoner som har verdien 1 eller 2 for kolonnen "FID_byomrade_KDP_KpOmrade". Følgende SQL-spørring vil hente ut disse polygonene:
FID_byomrade_KDP_KpOmrade IN (1,2)
- Reverser utvalget som SQL-spørringen returnerer. Alle polygonene som ligger utenfor KPDene vil da bli markert. Eksporter dette til et nytt datasett og gi det navnet "KPA_hull".
¶ Trinn 19 – summere og eksportere tabell 3
- Gjør et utvalg på polygoner som har arealstatus = 1 i filen "Formålsflater_Utbyggingsomr_fordelt_GRKR og eksporter disse til et nytt et geodatasett. Lagre datasettet ""Formålsflater_Utbyggingsomr_fordelt_GRKR_1"
- Gjør et utvalg på polygoner har arealstatus = 2 i filen "Formålsflater_Utbyggingsomr_fordelt_GRKR og eksporter disse til et nytt geodatasett. Lagre datasettet som "Formålsflater_Utbyggingsomr_fordelt_GRKR_2"
 |
 |
- Bruk verktøyet Summary Statistics på geodatasettene som ble laget i trinn 1 og 2 ovenfor med følgende innstillinger:
|
|
 |
- Resultatet av trinn 3 er to tabeller i Dbf-format. Eksporter disse tabellene til Excel-format ved bruk av verktøyet Table to Excel.
- Åpne en ny Excel-fil og legg inn data fra de to Excel-filene fra steg 4 slik at det ser slik ut i tabellen:
- Sorter etter grunnkretsnummer stigende
- Klikk på Sett inn og deretter velg Pivottabell. Bruk følgende innstillinger for å sette opp tabellen:
- Høyreklikk inne i tabellen og velg Alternativer for pivottabell. Trykk deretter på fanen Vis og fjern avkrysningen på innstillingen "Vis felttekster og rullegardinlister for filtre". Huk av for "Klassisk pivottabellutforming", som vist nedenfor. Klikk OK.
- Høyreklikk på en av feltene som inneholder grunnkretsnummer og fjern avhukingen for "Delsammendrag Grunnkretsnummer "
- Klikk på fanen "Utforming", deretter "Rapportoppsett" og velg "Gjenta alle elementetiketter".
- Kopier innholdet i Pivottabellen over til en ny Excelfil. Endre navnet på kolonnene slik at de er i samsvar med kolonnenavnene som er vist i figur 1.3. Lagre filen i CSV-format og gi den navnet tabell 3.
¶ Trinn 20 – summere og eksportere tabell 4
- Kjør Summary statistics med "Formålsflater_Utbyggingsomr_fordelt_GRKR" som input og benytt følgende innstillinger:
- Eksporter tabell_summary til Excel-format ved bruk av Table to Excel. Kall den nye filen for "tabell_summary_excel"
- Åpne "tabellen" i Excel. Fjern kolonnene "Rowid", "ObjectID", Frequency".
- Pivoter tabellen med følgende innstillinger:
- Fjern kolonnen "0" og "totalsum"
- Fjern siste rad som summerer totalverdien for kolonnene AREALST1 og AREALST 2
- Endre navnet til kolonnen "AREALST1" til PE42
- Endre navnet til kolonnen "AREALST2" til PU42
- Legg til en kolonne med navn "PS1"
- Legg sammen summen av PE42 og PU42 i PS1. Bruk formel "= summer(kolonne- og radposisjon for PE42 + kolonne- og radposisjon for PU42). Gjør dette for alle radene i tabellen. Tabellen skal da se slik ut:
- Lagre tabellen i CSV format og kall den tabell 4.